Klage på vedtak

Forvaltningsretten bygger på en to-instansbehandling og en hierarkisk oppbygning. Dersom parten er misfornøyd med et enkeltvedtak og mener at forvaltningen har gjort feil, kan enkeltvedtak påklages og tas til behandling ved overordnet forvaltningsorgan, dersom klagen er inngitt rettidig. Klageadgangen gjelder den som har vært part ved underinstansens behandling. Imidlertid utvides kretsen av klageberettigede ved at personer og rettssubjekter som har ”rettslig klageinteresse” også kan påklage et enkeltvedtak til overordnet organ. En misfornøyd nabo, kan således normalt påklage en byggetillatelse som naboen har fått, dersom bygget vil bli sjenerende. Klageadgangen gjelder kun enkeltvedtak, slik at forskrifter og avgjørelser som ikke er enkeltvedtak ikke kan påklages uten særskilt hjemmel. Les mer...

Rettslig klageinteresse

Som nevnt kan også andre enn parten påklage et vedtak, dersom vedkommende har rettslig klageinteresse. Ved rettslig klageinteresse stilles det normalt krav om konkret, praktisk og aktuell interesse i en rettslig avklaring på vedtaket, som i teorien antas å tilsvare den rettslige søksmålsinteresse etter tvisteloven § 1-3 (tidligere tvistemålsloven § 54), jf. Ot.prp. nr 38 (1964-65) s. 98. Om det er rettslig klageinteresse vil således tilsvarende som med spørsmålet om rettslig interesse etter tvisteloven § 1-3 måtte avgjøres konkret ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det, og om vedkommende har et reelt behov for å få kravet avgjort. Således vil praksis etter tvisteloven § 1-3 være vegledende for å avgjøre om en bestemt person eller rettssubjekt har rettslig klageinteresse. Imidlertid vil ikke begrepene og vurderingene i rettslig interesse og rettslig klageinteresse nødvendigvis være helt sammenfallende, selv om de antas å følge hverandre langt på vei. Les mer...

Klagefrist

Et enkeltvedtak som er gyldig fattet, skal etter hvert tre i kraft, slik at partene og forvaltningen kan innrette seg etter vedtaket, slik det bestemmer at partenes rettigheter og plikter skal være. Forvaltningen og andre enn parten har således behov for at en klageprosess ikke kan trekke ut i utide, og at ikke en part eller andre skal kunne komme lenge i ettertid og påklage en sak. Klagefristen er regulert i forvaltningsloven § 29, men det kan også være særskilte klagefrister i særlovgivningen, som kan være lengre eller kortere: Les mer...

Saksforberedelse i klageinstansen

Det er tilsvarende utrednings- og informasjonsplikt ved klagesaker som ved forberedelse av enkeltvedtak. Forvaltningsloven § 33 første ledd slår fast at de reglene som gjelder forberedelsene av enkeltvedtak også gjelder for forberedelse av vedtak i klagesaker. Klageinstansen skal etter forvaltningsloven § 33 femte ledd ”påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes”. Les mer...

Behandling av klagen

Ved behandling av klagen kan klageorganet overprøve alle sider av saken både faktisk og rettslig, og forvaltningsorganet kan i klagerunden hensynta nye omstendigheter etter forvaltningsloven § 34 annet ledd. Klageorganets kompetanse til å prøve alle sider ved saken gjelder selv om klageren bare har påberopt seg visse forhold som klagegrunn, og klageorganet er dermed ikke bundet av klagerens anførsler, men kan avgjøre saken på annet grunnlag. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)