Forvaltningsloven § 12 første ledd sier at en part har rett til å la seg bistå an advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen. Bestemmelsen må ikke forstås som at andre enn parter ikke har adgang til å la seg bistå av fullmektig. Det finnes imidlertid noen begrensninger for de som ikke er parter i forvaltningsloven § 12 tredje ledd.

”§ 12. (advokat eller annen fullmektig). En part har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen. Som fullmektig kan brukes enhver myndig person eller en organisasjon som vedkommende er medlem av. Forvaltningsorganet kan likevel tilbakevise den som uten å være advokat, søker erverv ved å opptre for andre i forvaltningssaker, men ikke i saker der vedkommende har rett til å yte rettshjelp etter domstolloven § 218. Tjenestemann tilsatt ved forvaltningsorgan innenfor det forvaltningsområde som saken hører under, kan ikke opptre som fullmektig. Alle henvendelser i en sak kan gjøres ved fullmektig, og parten har rett til å ha med seg fullmektig når han møter personlig for forvaltningsorganet. Alle meddelelser og henvendelser fra forvaltningsorganet skal skje til partens fullmektig forsåvidt forholdet dekkes av fullmakten. Når det finnes hensiktsmessig, kan parten også underrettes direkte. Parten kan kreve å bli underrettet ved siden av eller i stedet for fullmektigen. Fullmektig som ikke er advokat, skal legge frem skriftlig fullmakt. Advokat behøver ikke å legge frem skriftlig fullmakt, med mindre forvaltningsorganet finner grunn til å kreve det”.

Forvaltningen plikter ikke å utsette behandlingen av en sak i påvente av at en part skal få skaffet seg en fullmektig. Det samme gjelder hvor en person utsettes for en form for kontroll som innebærer at vedkommende må svare på bestemte spørsmål. Det offentlige plikter imidlertid å legge forholdene til rette for at en part kan få tak i en fullmektig. I hvor utstrekning dette skal tilrettelegges for avhenger av sakens viktighet for parten og hvor viktig det er å få i gang en rask saksbehandling ut fra både offentlige interesser og hensynet til andre private. Særlig praktisk er advokatbistand for de som har krav på fri rettshjelp. Vilkårene for å få denne retten er at vedkommendes inntekt er meget lav. Derfor er det ikke mange som nyter godt av hjelpen. Fylkesmannen og Trygderetten kan imidlertid innvilge fri rettshjelp selv om inntekts- eller formuesgrensen er overskredet, se rettshjelploven § 10. Fri rettshjelp innebærer som hovedregel råd og veiledning om rettslige spørsmål, men også ren informasjon om rettsregler. Den innebærer dessuten bistand overfor myndigheter eller private, bl.a. hjelp til å skrive klageskriv til et klageorgan.

Annet ledd sier at som fullmektig kan brukes enhver myndig person eller en organisasjon som vedkommende er medlem av. Forvaltningsorganet kan likevel tilbakevise den som uten å være advokat, søker erverv ved å opptre for andre i forvaltningssaker, men ikke i saker hvor vedkommende har rett til å yte rettshjelp etter domstolloven § 219. Tjenestemann tilsatt ved forvaltningsområde som saken hører under, kan ikke opptre som fullmektig.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)