Forhåndsbinding

En privat part vil ofte i forkant av en søknad ha behov for å vite om hva et vedtak kan gå ut på, og hvilke vilkår som forvaltningen vil sette ved et vedtak. Ofte kan det ved større prosjekter være store kostnader ved bare å søke om en tillatelse, og søker kan ha behov på forhånd å få vite hvor strenge vilkår som forvaltningen vil antas å sette, slik at man kan innrette forretningsdrift eller byggeplaner i henhold til forvaltningens ambisjoner og ønskede politikk på området. Et annet eksempel er ved forhandlinger av rammevilkår for subsidierte næringer som jorbruksavtalene, som avtales for to år av gangen. Les mer...

Binding gjennom forhåndsuttalelse

Søker kan i mange saker be om en bindende forhåndsuttalelse som vil kunne gi en viss veiledning og forutberegnelighet i forhold til hvilke kostnader og hvilken nytte en eventuell søknad vil gi. Forvaltningen har som rettslig utgangspunkt ingen adgang til å gi bindende forhåndstilsagn om hva et vedtak vil måtte gå ut på, med mindre slik adgang er hjemlet ved lov som i ligningsloven § 3a. I tolloven av 10/6 1966 nr. 5 § 15 finnes en bestemmelse om at Kongen kan « fastsette forskrifter om tollvesenets adgang til å gi forhåndsuttalelser om tarifferingen av varer på grunnlag av gjeldende tolltariff ». Det er pr. i dag ikke gitt slike bestemmelser. Les mer...

Binding gjennom avtaleforhold

Et annet spørsmål er i hvilken grad forvaltningen har adgang til å binde opp sin myndighetsutøvelse gjennom forhåndstilsagn etter avtale med private, og dermed forplikte seg til å bruke myndigheten sin på en bestemt måte i fremtiden. Forvaltningen kan til en viss grad bruke offentlig myndighetsutøvelse som byttemiddel eller forhandlingskort. Eksempelvis å inngå avtale om kjøp av eiendom under trussel om at eiendommen ellers blir underlagt ekspropriasjon, eller å love å gi dispensasjon for et byggetiltak mot at grunneier gjennom avtale forplikter seg til motytelser. Mens forvaltningen ved forhåndsvedtak treffer et ensidig vedtak, bærer en avtalerettslig forhåndsbinding i større grad preg av et gjensidig bebyrdende forhold. Dersom forvaltningen har bundet sin myndighet, vil den også etter avtalens innhold privatrettslig være avskåret fra å omgjøre vedtaket, hvis det viser seg at et vedtak i henhold til avtalen var uheldig. Imidlertid vil ikke en privatrettslig avtale nødvendigvis medføre at forvaltningen offentligrettslig (forvaltningsrettslig) er bundet av sitt tilsagn, hvilket må vurderes ut fra en helhetlig vurdering av om forvaltningen kan gi bindende forhåndstilsagn på det aktuelle forvaltningsområdet slik det er blitt gjort i den konkrete sak. Les mer...

Erstatning ved manglende etterlevelse av forhåndstilsagn

Dersom forvaltningen forplikter seg rettslig gjennom forhåndstildsagn eller avtale, og det ikke var adgang til det, vil den private part kunne kreve erstatning etter eksempelvis skadeserstatningsloven § 2-1, og også på kontraktsrettslig grunnlag. Imidlertid er det dermed ikke gitt at et vedtak i strid med avtalen vil kjennes ugyldig. Innenfor den offentlige rett, vil man begrense seg til å vurdere om myndigheten kunne bindes forvaltningrettslig. Dersom forvaltningen ikke kunne binde sin myndighet, vil det ikke spille noen rolle at forvaltningen blir privatrettslig ansvarlig for den privates innrettelsestap. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)