Prøvelsesrettens intensitet

Det er alminnelig antatt at jo mer inngripende handlingen er for den private, jo strengere blir lovskravet, og dermed et strengere krav til klarhet i lovens ordlyd. I Rt. 1995 s. 530, Fjordlaks, uttaler førstvoterende dommer Gussgard at ”kravet til lovhjemmel må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en befinner seg på, arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor tyngende det er overfor den som rammes”. Les mer...

Prøving av minstestandard

Utgangspunktet er at det er et politisk skjønn hvor omfattende retten til offentlige ytelser skal være. Enkelte lovfestede rettigheter er av en slik art at borger har krav på dem uansett, eller har krav på tjenester av en viss kvalitet. Forvaltningen plikter å oppfylle lovens krav til minstestandrard, uavhengig av eventuell knapphet på ressurser. Domstolene kan prøve om forvaltningen oppfyller minstestandarden i de lovpålagte tjenester. Den sentrale dommen her er Fusa-dommen i Rt. 1990 s. 874, hvor betraktningene også legges til grunn i Tolga-dommen i Rt. 1997 s. 877 (i særlig lagmannsrettens dom). Les mer...

Prøving av forholdsmessighet

I enkelte særlover som plan- og bygningsloven § 116 b og utlendingsloven § 30 tredje ledd er det lagt til grunn en regel om at sanksjoner ved brudd på overtredelse etter særlovgivningen må stå i rimelig forhold til overtredelsens art. Prinsippet kalles gjerne for proporsjonalitetsprinsippet, og går ut på at det kan oppstilles et krav om forholdsmessighet mellom mål og middel. Les mer...

Prøving av fakta

Domstolene kan alltid prøve fullt ut om riktig fakta er lagt til grunn. Det vil her kun være snakk om sakens faktiske sider, og domstolene vil her være opptatt av bevisvurdering. Var det slik forvaltningen skriver i vedtaket, eller var faktum i realiteten et annet? Var man 183 dager i utlandet, eller var man i Norge deler av den perioden? Var søknaden sendt innen fristen, eller ble søknaden sendt for sent? Les mer...

Prøving av grunnlovsmessighet

Dersom et vedtak bygger på en lovbestemmelse som er i strid med en trinnhøyere rettskilde som Grunnloven eller konstitusjonell sedvanerett, kan vedtaket måtte anses som ugyldig dersom loven må fortolkes innskrenkende eller settes til side for å ikke komme i strid med en lex superior rettskilde. Domstolenes prøvelsesrett i forhold til lovers grunnlovmessighet ble slått fast i Rt. 1918 s. 403 (Store konsesjonssak): ”Men hvis domstolene finder det avgjort, at nationalforsamlingen eller administrationen har overskredet sin kompetanse, saa oppfatter jeg grundloven, har domstolene baade retten og pligten til at gjøre den fortolkning gjældende, som maa ansees for at være den rette. Dette er ikke at anskue saken saaledes , at domstolene utøver et supremati over de øvrige kostitutionelle myndigheter. Men betragtningen har sin grund i, at likesom den legsislative myndighet er kvalitativt forskjellig fra den administrative, saaledes er den judiciative myndighet kvalitativt forskjellig fra saavel den legislative som den administrative. Jeg kan ikke lese grundloven annerledes end at dette er dens system” Les mer...

Prøving av vedtak opp mot folkeretten

Et vedtak kan heller ikke normalt stride mot folkeretten, idet norsk rett forutsettes å være i samsvar med folkeretten etter presumsjonsprinsippet. Et vedtak vil likevel kunne stå seg dersom det er klart at lovgivers vilje har vært at en internrettslig regel skal ha et innhold som ikke er forenlig med en klar folkerettslig regel. Domstolene vil imidlertid forsøke å harmonisere den internrettslige regel og folkerettslige regel, så langt som mulig, og stater har en viss skjønnsmargin i forståelsen av eventuelle rettigheter som en folkerettslig forpliktelse gir individet. På områder med sektormonisme der lovgiver har bestemt at norsk lov skal vike for en klar folkerettslig regel, vil vedtak med lettere måtte anses som ugyldig på grunn av at forvaltningens fortolkning av hjemmelen strider mot en klar folkerettslig regel. I menneskrettsloven § 3 er det slått fast at norsk rett skal vike for de konvensjoner og protokoller som er omfattet av menneskerettsloven § 2. Les mer...

Prøving av forskrifters hjemmel og grunnlag for delegasjon

Domstolene kan prøve om det er tilstrekkelig klar hjemmel i loven for å fastsette en forskrift og/eller til å delegere kompetansen. Dersom forskriftene overskrider kompetansen i lovhjemmelen, eller det ikke har vært adgang til delegasjon, vil et vedtak med hjemmel i forskriften være ugyldig. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)