Rettslig overprøving av materielle vilkår

Lovens skjønnsmessige vilkår vil ofte være rettslige standarder, som kjennetegnes ved at de har et subjektivt og ikke entydig innhold som gjerne angir en bestemt samfunnsmoralsk, faglig og politisk målestokk. Lovsuttrykk som ”spesiell naturtype” og ”særlige grunner” inneholder stor grad av faglige og/eller politiske vurderinger, som forvaltningen ofte på enkelte områder og i enkelte saker med mange berørte interesser vil være nærmere til å kunne utøve et forsvarlig skjønn for enn domstolene, idet forvaltningen til daglig er vant til å forvalte de involverte samfunnsinteresser og behandle slike problemstillinger, samt ha innsikt i fordeler og ulemper hos både parten og andre interesserte. Forvaltningen vil der ofte kunne være nærmest til å vite hva som vil være et rimelig resultat i en større sammenheng. Det vil da ofte i stor grad anses å være opptil det enkelte forvaltningsorgan å avgjøre hva som ligger innenfor standarden. Les mer...

Rettsanvendelsesskjønn

Såkalte lovbundne skjønn eller rettsanvendelsesskjønn finnes ved lovbestemmelser som i sin ordlyd og formål ikke har ment å unnta skjønnsmessige vurderinger fra domstolskontroll, når forvaltningen avgjør om lovens vilkår er oppfylt eller ikke. Domstolene er her ikke bare begrenset til å prøve lovtolkingen (om regelen som utledes fra lovteksten er riktig fortolket), men kan også fritt overprøve vurderingene om faktum i saken faller inn under lovens regel (subsumsjonen). Retten kan dermed ved rettsanvendelsesskjønn fastslå fullt ut om det foreligger feil i avgjørelsens innhold enten det er svikt i den rettslige eller faktiske bedømmelse av forholdet. Man sier derfor gjerne at domstolene har full prøvelsesrett ved overprøving av vedtak som er fattet etter rettsanvendelsesskjønn. Les mer...

Fritt skjønn

Hvis en lovbestemmelse på vilkårs- og følgesiden helt overlater til forvaltningen å avgjøre om lovens vilkår er oppfylt eller ikke, snakker man gjerne om forvaltningens frie skjønn. Skjønnet betegnes som fritt, fordi det da helt anses som unntatt fra domstolskontroll. Årsaken til at domstolene ikke kan overprøve forvaltningens frie skjønn, er at det ikke vil være en feil rettsanvendelse av forvaltningen dersom alle vurderingene ligger innenfor den frihet (diskresjonære kompetanse) som lovgiver har tildelt forvaltningsorganet i loven. Les mer...

Subsumsjonsskjønn

Domstolene vil innenfor de fleste rettsområder komme til at de kan prøve forvaltningens lovtolking, men derimot vil domstolene på mange områder være tilbakeholdne med å overprøve om subsumsjonen er riktig (altså om faktum passer på riktig fortolket regel), fordi lovgiver har overlatt en stor grad av fagmessig eller politisk skjønnsutøvelse til forvaltningen i nettopp subsumsjonen. Les mer...

Prøving av hensiktsmessighetsskjønn

Det såkalte hensiktsmessighetsskjønnet er et fritt skjønn som domstolene ikke kan prøve. Hensiktsmessighetsskjønnet omfatter tilfeller der loven gir forvaltningsorganet adgang til å velge mellom flere alternativer, eller gir forvaltningen en valgmulighet mellom å la bestemmelsen komme til anvendelse eller ikke gjennom ordet ”kan”. Selv om vilkårene i loven er oppfylt, så ”kan” forvaltningen fritt velge den løsning som anses som hensiktsmessig. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)