Forvaltningen kan imidlertid ikke regulere rettsforholdet mellom private eller mellom det offentlige og private med instruks. Da vil som regel hjemmel i formell lov være nødvendig, og det må fattes et vedtak i og med at en slik instruks vil være bestemmende for privates rettigheter og plikter, jf. forvaltningsloven § 2 a.

Forvaltningen kan dermed ikke regulere rettsforholdet mellom private og det offentlige gjennom instrukser. Dette gjelder enten det dreier seg om generelle pliktregler eller individuelle forbud eller påbud. Det samme gjelder selv om plikten er å anse som lite byrdefull. Eksempelvis kan ikke forvaltningen pålegge private å betale spesielle avgifter, sette vilkår i enkeltvedtak osv. i kraft av sin instruksjonsmyndighet. De kan heller ikke gjøre inngrep i privatrettslige rettigheter. Slike inngrep som for eksempel ekspropriasjon trenger alltid hjemmel i formell lov. At instrukser gitt innad i forvaltningen kan berøre privates rettslige stilling er det ikke tvil om. Instrukser om hvordan en enkelt sak skal avgjøres eller hvilke hensyn som skal vektlegges kan ha stor betydning for utfallet av saken og derav privates rettigheter og plikter. Forvaltningen er imidlertid kun avskåret fra å gi instrukser som direkte vil påvirke privates rettigheter og plikter, ikke indirekte.

Grensen mellom hva som kan besluttes i kraft av instruksjonsmyndigheten og hvilke beslutninger som trenger hjemmel i formell lov kan ofte være diffus og vanskelig. Svaret vil bero på en konkret skjønnsmessig vurdering. Si at enkelte beboere i en kommunal institusjon ønsker å nyte alkohol i helgene. Kan de ansatte ved institusjonen i kraft av sin instruksjonsmyndighet nekte beboernes alkoholinntak? Som utgangspunkt må nok disse spørsmålene besvares benektende da de er av en svært inngripende karakter. Tenker en seg at beboerne grunnet alkoholmisbruk forstyrrer de øvrige beboerne, vil det nok være større adgang for de ansatte å kunne, om ikke nekte, så i alle fall begrense brukerens alkoholbruk. Tiltaket er fortsatt av inngripende karakter, men ut fra hensynet til de øvrige beboerne, vil svaret ikke lenger være klart benektende.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)