Når man først har fått tvangsgrunnlag for et krav, løper en ny foreldelsesfrist på 10 år fra den dag da rettsforlik er inngått, dom er avsagt eller annen avgjørelse er truffet, eller fra den dag da fordringshaveren tidligst kan kreve å få oppfyllelse, jf. foreldelsesloven § 21 nr. 2. For å avbryte 10 års fristen, må denne spesielle foreldelsesfristen avbrytes gjennom begjæring om tvangsfullbyrdelse (tvangsutlegg eller tvangsdekning) etter foreldelsesloven § 17:

Ӥ 17. (Tvangsfullbyrdelse.)

1. Har fordringshaveren tvangsgrunnlag for sin fordring, avbrytes foreldelsen ved begjæring om tvangsfullbyrdelse (utlegg eller dekning).

2. Kan en offentlig myndighet inndrive egen fordring ved selv å holde utleggsforretning, avbrytes foreldelsen når myndigheten innen fristen berammer forretning for utleggspant eller gir pålegg om utleggstrekk til den trekkpliktige.

3. For krav som skal inndrives i fremmed stat, avbrytes foreldelse ved at det settes fram begjæring om inndrivelse overfor vedkommende myndighet her i riket eller i den fremmede stat i samsvar med lov eller overenskomst mellom statene om inndrivelse i den fremmede staten”.

Ved tvangsinndriving er det viktig å huske på at rentekravet i henhold til tvangsgrunnlaget foreldes suksessivt, slik at man eventuelt må sikre nytt tvangsgrunnlag for hver enkelt treårs-periode med renter, dersom man skal sikre seg mot foreldelse av rentekrav fra det man har tvangsgrunnlag for.

Bestemmelsen er forklart i Ot.prp. nr. 38 (2003-2004) Om lov om endringar i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer og finansavtalelova m.m. pkt. 2.2:

”«Foreldelsesloven § 17 gir regler om avbrudd av foreldelse ved begjæring om tvangsfullbyrding. Etter § 17 nr. 1 avbrytes foreldelse ved begjæring om tvangsfullbyrding når fordringshaveren har tvangsgrunnlag for sin fordring. Hvis en offentlig myndighet kan inndrive egen fordring ved selv å holde utleggsforretning, avbrytes foreldelsen etter § 17 nr. 2 når myndigheten innen fristen berammer forretning for utleggspant eller gir pålegg om utleggstrekk. Foreldelsesloven § 17 nr. 3 gjelder underholdsbidrag som skal inndrives i fremmed stat. Foreldelse av krav på slike bidrag avbrytes ved at bidragsberettigede setter fram begjæring om slik inndrivelse overfor vedkommende myndighet her i riket eller i den fremmede stat i samsvar med overenskomst mellom Norge og denne stat.

Virkningen av avbrutt foreldelse etter § 17 reguleres av foreldelsesloven § 21 nr. 1 og 3 og § 22 nr. 1. Etter § 21 nr. 1 skal det ikke skje foreldelse så lenge tvangsforfølgningen pågår. Dersom tvangsforretningen ikke fremmes og dette ikke skyldes forsettlig forhold på fordringshaverens side, vil virkningen av at det er begjært tvangsfullbyrdelse vare i ett år etter at saken blir avsluttet, jf. § 22 nr. 1. Blir derimot tvangsforretningen fremmet, men uten at fordringshaveren får full dekning, vil det løpe en ny frist på 10 år for den resterende delen av fordringen, jf. § 21 nr. 3 første punktum. 10-års-fristen gjelder for den fordringen som var grunnlaget for tvangsforretningen, herunder et eventuelt rentekrav. For renter som forfaller senere, gjelder den vanlige treårsfristen, jf. § 21 nr. 2 siste punktum og nr. 3 siste punktum. Det løper ikke en 10 års frist for fordringer som oppstår under tvangsforretningen, f.eks. krav om dekning av omkostninger. Dersom skyldneren ikke har kjent bopel eller oppholdssted i Norge og man ikke kjenner til formuesgjenstander som er tilgjengelige for utlegg, kan det normalt ikke avholdes utleggsforretning, og foreldelse vil ikke kunne avbrytes etter foreldelsesloven § 17 nr. 1 eller nr. 2. Regelen om tilleggsfrist ved uvitenhet i foreldelsesloven § 10 nr. 1 vil kunne hjelpe fordringshaveren i slike tilfeller dersom skyldnerens bopel eller oppholdssted i utlandet er ukjent. Har skyldneren ikke påviselig bopel i utlandet, er det mulig å avbryte foreldelsesfristen ved rettslig skritt som nevnt i § 15 her i landet, jf. tvistemålsloven § 19 annet ledd. Tvistemålsloven § 19 annet ledd bestemmer at den som ikke har kjent oppholdssted i riket, har hjemting på sin siste kjente bopel eller oppholdssted innenlands, når saken gjelder en forpliktelse som vedkommende har pådratt seg her i riket eller som skal oppfylles her. Dersom fordringen ikke gjøres gjeldende på denne måten, vil imidlertid foreldelsesloven § 10 nr. 1 komme til anvendelse, slik at tidspunktet for foreldelse utskytes, selv om det var mulig å avbryte foreldelsesfristen som nevnt”.

En ellers viktig bestemmelse er at fordringshavers fordring avbrytes ved begjæring om konkurs eller offentlig skifte, eller anmeldelse av fordringen til boet, jf. foreldelsesloven § 18:

Ӥ 18. (Konkurs, gjeldsforhandling og skifte).

1. Når fordringshaveren begjærer konkurs eller offentlig skifte, blir dermed foreldelse av hans fordring avbrutt.

2. Er skyldnerens bo under konkurs, gjeldsforhandling etter konkursloven, offentlig skifte, eller er det åpnet gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven, avbrytes ellers foreldelse når fordringshaveren anmelder fordringen i boet eller til namsmannen. Foreldelse av alle fordringer som blir anmeldt innen utløpet av meldefristen i boet anses avbrutt den dag da det ble åpnet konkurs, gjeldsforhandling etter konkursloven eller gjeldsordningsloven eller offentlig skifte.

3. Avbrudd har virkning også i forhold til skyldneren og hans arvinger”.

For samskyldnerforhold, kan foreldelse avbrytes gjennom prosessvarsel mot de andre skyldnere før foreldelse er inntrådt, forutsatt at rettslig skritt er iverksatt rettidig mot en av de andre skyldnerne etter foreldelsesloven § 19. Bestemmelsen forutsetter at de andre skyldnerne hefter for samme krav med samme rettsgrunnlag:

Ӥ 19. (Prosessvarsel.)

1. Er forfølgning i samsvar med §§ 15 eller 16 nr. 1 i rett tid innledet mot en av flere skyldnere, skal fordringen anses rettidig påtalt overfor de øvrige når fordringshaveren, før foreldelse er inntrådt, har gitt dem varsel om forfølgningen på den måten som er fastsatt i tvisteloven § 15-9, og senere forfølger sin fordring mot vedkommende innen 1 år etter at saken er avsluttet ved forlik, dom eller på annen måte.

2. Samme regel gjelder når fordringen avhenger av et rettsforhold som det er reist sak om av eller mot fordringshaveren”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)