Ved vanlige forsikringer foreldes krav om erstatning tre år etter utløpet av det kalenderår da sikrede fikk ”fikk nødvendig kunnskap om de forhold som begrunner kravet”, jf. forsikringsavtaleloven § 8-6. I de fleste tilfeller vil du ha nødvendig kunnskap om forsikringstilfellet, med en gang tilfellet inntrådte - f.eks. datoen for brannen, tyveriet osv. Var du bortreist og ikke fant ut av forsikringstilfellet før, vil det være utløpet av det kalenderåret fra den dato du fant ut av forsikringstilfellet som gjelder.

Når det gjelder krav på forsikringssum ved kapitalforsikring i livsforsikring er det en særregel etter forsikringsavtaleloven § 18-6 om at kapitalforsikring foreldes etter 10 år. Det samme gjelder krav på pensjons- eller livrenteforsikring som foreldes når det er gått 10 år fra den dag da det siste gang ble utbetalt en termin. Er det ikke betalt noen terminer, løper fristen fra den dag da den berettigede kunne ha krevd første termin. Krav på forfalte enkeltterminer foreldes dessuten 3 år fra forfall.

I tillegg løper det en absolutt foreldelsesfrist på 10 år regnet fra utløpet av det kalenderår forsikringstilfellet inntraff, uavhengig av om forsikrede hadde kunnskap eller ikke. I alle tilfeller foreldes således kravet likevel senest 10 år etter utløpet av det kalenderår da forsikringstilfellet inntraff. For kapitalforsikring i livsforsikring er den utvidet til 20 år.

Dersom du ble frastjålet noe 31.12.2007, men først oppdaget tyveriet 1.1.2008, vil ikke foreldelsen begynne å løpe før 1.1.2009. Foreldelse vil da inntre dersom ikke søksmål tas ut senest 1.1.2012 dvs. på dagen tre år etter 1.1.2009. Utgangspunktet for fristen for foreldelse av skadeforsikringskrav er i de fleste tilfeller tilsvarende utgangspunktet for meldefristen, dvs, da sikrede fikk ”fikk nødvendig kunnskap om de forhold som begrunner kravet”. For personforsikring legger forarbeidene derimot opp til at foreldelsesfristen ikke begynner å løpe før kravet er aktuelt, som i teorien er antatt å være når kravet har forfalt for selskapet i henhold til forsikringsavtaleloven § 18-2.

Foreldelse av forsikringskrav i henhold til ovennevnte kan som med andre fordringer avbrytes ved søksmål mot selskapet, jf. foreldelsesloven § 15. Hvis kravet er meldt rettidig, kan foreldelse likevel tidligst inntreffe seks måneder etter brev fra selskapet om helt eller delvis avslag på kravet etter forsikringsavtaleloven §§ 8-5 annet ledd og § 18-5 annet ledd (se nærmere nedenfor).

Forsikringsretten har nemlig en spesiell foreldelsesregel om at krav som ikke er foreldet på meldetidspunktet ikke foreldes før 6 måneder etter at selskapet har satt frem særskilt skriftlig melding om at foreldelse vil bli påberopt, eller at selskapet avviser kravet, jf. forsikringsavtaleloven § 8-6 tredje ledd, § 8-5 annet ledd og § 18-5. Du vil da ha 6 måneder fra meldingen til å ta ut rettslige skritt. Meldingen må angi fristens lengde, hvordan den avbrytes og følgen av at den oversittes, for at foreldelse skal kunne inntre etter bestemmelsen.

Denne regelen er begrunnet i at selskapet ikke kan la et reist krav på forsikring forelde, mens kravet er til behandling hos selskapet. En annen begrunnelse er at forsikringsselskapet ikke skal måtte forholde seg til krav de mener det ikke er hold i eller som er foreldet, over svært lang tid. Dersom selskapet ønsker å benytte seg av retten til å påberope foreldelse eller avvise kravet, vil du kun ha 6 måneder fra selskapets brev til å gå til rettslige skritt eller be om behandling hos Forsikringsklagenemnda (ved Forsikringsklagekontoret), som er de eneste handlinger som da kan avbryte fristen.

Er du uenig i selskapets vurdering av at det ikke er grunnlag for erstatning, har du således kun 6 måneder fra avslaget til å ta ut stevning eller be om nemndbehandling. Det er derfor viktig at du kontakter advokat med en gang du har fått et avslag på hele eller deler av erstatningskravet, dersom du er uenig i avslaget og ønsker å bringe saken videre.

Siden reglene om melding av kravet og beregning av foreldelsesfristen tar sitt utgangspunkt fra da skadelidte/sikrede/kreditor hadde tilstrekkelig kunnskap om skaden/kravet, vil forsikringskrav ved passivitet fra forsikrede i praksis ofte være tapt før foreldelse inntreffer, siden meldefristen er ett år, mens foreldelsesfristen er 3 år fra forsikrede fikk ”nødvendig kunnskap”. Det er noen nyanseforskjeller mellom meldefristens ordyd (kunnskap) og foreldelsesfristen (nødvendig kunnskap), men forskjellen antas ikke å få spesielt stor betydning i praksis.

Videre vil forsikringskravet for mange forsikringer først kunne gjøres gjeldende når skaden er varig, eksempelvis når det foreligger ervervsmessig varig uførhet. Kunnskap om skadens varighet vil dermed kunne få betydning, både for meldefristen og foreldelsesfristen. I Rt. 1996 s. 1134 (s. 1139) er det vilkår for at fristen skal begynne å løpe om at skadelidte har hatt ”kunnskap om at skaden ville medføre et varig tap av ervervsevne og om årsaken til skaden”.

Foreldelsesfristen vil da løpe fra 1. januar i året etter at du måtte ha visst at skaden var varig. Hvis du gjennom en legerapport, sykemelding eller annet blir klar over at du har fått en varig skade den 15. juni i 2008, vil treårs-fristen løpe fra og med 1. januar 2009. Selv om skaden skjedde i 2007, vil foreldelsesfristen likevel ikke løpe før du burde ha vært klar over at skaden din var varig.

Dersom kravet gjelder ansvarsforsikring (f.eks. legeforsikring, motorvogn mv.) foreldes selskapets ansvar også etter de samme regler som gjelder for sikredes erstatningsansvar, dersom kravet ikke er avvist, jf. forsikringsavtaleloven § 8-6 annet ledd. Etter foreldelsesloven § 9 nr. 1 foreldes krav om skadeserstatning ”3 år etter den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige”.

Det er på det rene at så lenge kravet mot skadevolder er i behold, vil kravet mot forsikringsselskapet også være i behold dersom det er rettidig meldt. Rettspraksis har likevel slått fast at kravet mot den ansvarlige og kravet mot selskapet ved ansvarsforsikringer er to separate krav, jf. Rt. 1999 s. 7. Dermed kan kravet mot skadevolder eller selger gå tapt ved foreldelsesfristens utløp, hvis foreldelse ikke avbrytes ved rettslig skritt mot skadevolder/selger, mens kravet er til behandling hos selskapet.

Det er imidlertid et grunnleggende premiss i forsikringsretten at skadelidte kan velge å kun forholde seg til ansvarlig forsikrer for erstatningskravet - i stedet for skadevolder, jf. forsikringsavtaleloven § 7-6 første ledd. Et forsikringsselskap antas å ikke kunne kreve at forsikrede holder begge krav i hevd for å ha rett til forsikringsdekning, da et slikt krav vil være i strid med forsikringsavtaleloven § 7-6, jf. forsikringsavtaleloven § 1-3, der kravshaver ikke kan gis dårligere rett mot selskapet enn bestemmelsene i forsikringsavtaleloven del A. Det må dermed antas at forsikrede kan velge å gå på selskapet, og la kravet mot skadevolder eller selger forelde, uten at det medfører at kravet mot selskapet foreldes. Ovennevnte forutsetter naturligvis at kravet er meldt av forsikrede eller skadelidte. Dersom kravet ikke er meldt rettidig til selskapet av verken forsikrede eller skadelidte, vil skadevolder/skadelidte kunne stå uten forsikringsdekning, og skadelidte må da gå på skadevolder direkte dersom kravet mot skadevolder fortsatt er i behold.

Ved ansvarsforsikringer foreldes krav om erstatning tre år etter utløpet av det kalenderår da sikrede fikk ”fikk nødvendig kunnskap om de forhold som begrunner kravet”, jf. forsikringsavtaleloven § 8-6.

Ӥ 8-6. (foreldelse)

Krav på erstatning foreldes etter tre år. Fristen begynner å løpe ved utløpet av det kalenderår da sikrede fikk nødvendig kunnskap om de forhold som begrunner kravet. Kravet foreldes likevel senest 10 år etter utløpet av det kalenderår da forsikringstilfellet inntraff. Har selskapet sendt sikrede slik melding som nevnt i § 8-5 annet ledd, inntrer foreldelse tidligst ved utløpet av den fastsatte fristen.

Ved ansvarsforsikring foreldes selskapets ansvar etter de samme regler som gjelder for sikredes erstatningsansvar, jf likevel tredje ledd.

Krav som er meldt til selskapet før foreldelsesfristen er utløpt, foreldes tidligst seks måneder etter at sikrede, eller skadelidte (jf §§ 7-6 og 7-7), har fått særskilt skriftlig melding om at foreldelse vil bli påberopt. Meldingen må angi hvordan foreldelse avbrytes. Foreldelsesfristen forlenges ikke etter bestemmelsen her dersom det er gått mer enn 10 år fra kravet ble meldt til selskapet. Medfører første punktum ved ansvarsforsikring at skadelidtes krav mot sikrede foreldes før kravet mot selskapet, består likevel selskapets ansvar overfor skadelidte.

For øvrig gjelder reglene i foreldelsesloven 18. mai 1979 nr. 18. Fristen i første ledd tredje punktum kan likevel ikke forlenges etter lovens § 10”.

Bestemmelsen i andre og tredje ledd er nærmere beskrevet i Ot.prp.nr.49 (1988-1989). Om lov om forsikringsavtaler m.m s. 97:

”Departementet har som nytt annet ledd føyd til en særbestemmelse om foreldelse i ansvarsforsikring som må ses i sammenheng med det direkte krav mot skadevolders ansvarsforsikringsselskap skadelidte har etter §7-6. Bestemmelsen avskjærer muligheten for at skadelidte, som gjør direkte krav gjeldende mot skadevolders ansvarsforsikringsselskap, på et tidspunkt hvor erstatningskravet mot skadevolder fortsatt består, blir møtt med den innsigelse at selskapets ansvar er foreldet. Bestemmelsen vil særlig kunne ha betydning ved såkalte senskader, se foreldelsesloven §9 annet og tredje ledd slik bestemmelsen lyder etter endringen ved lov 8 juli 1988 nr 71. Når det i annet ledd vises til « de samme regler som gjelder for sikredes erstatningsansvar », siktes det først og fremst til reglene om foreldelse av erstatningskrav i foreldelsesloven. Den sentrale bestemmelsen her er §9 om foreldelse av krav på skadeserstatning. Henvisningen gjelder også særlige bestemmelser om foreldelse av erstatningskrav i spesiallovgivningen som f.eks produktansvarsloven §2-7. For arbeidstakers krav mot forsikringsselskapet ved yrkesskade eller yrkessykdom gjelder §15 i utkast til lov om yrkesskadeforsikring i Ot.prp.nr.44 (1988-1989). Se denne proposisjonen s 78 og 90. Henvisningen til foreldelsesreglene som gjelder for erstatningskravet, gjelder de lovbestemte foreldelsesfristene. Forlengelse av de lovbestemte foreldelsesfristene som grunner seg på avtale mellom skadelidte og skadevolder kan ikke gjøres gjeldende mot selskapet. Dette gjelder f.eks ved erkjennelse etter foreldelsesloven §14 eller vedtatt forlengelse etter foreldelsesloven §28”.

Fristen vil beregnes fra utløpet av det kalenderåret fra den dato du fant ut av forsikringstilfellet som gjelder. Dersom du ble frastjålet noe 31.12.2007, men først oppdaget tyveriet 1.1.2008, vil ikke foreldelsen begynne å løpe før 1.1.2009. Foreldelse vil da inntre dersom ikke søksmål tas ut senest 1.1.2012 dvs. på dagen tre år etter 1.1.2009. Utgangspunktet for fristen for foreldelse av skadeforsikringskrav er i de fleste tilfeller tilsvarende utgangspunktet for meldefristen, dvs, da sikrede fikk ”fikk nødvendig kunnskap om de forhold som begrunner kravet”. For personforsikring legger forarbeidene derimot opp til at foreldelsesfristen ikke begynner å løpe før kravet er aktuelt, som i teorien er antatt å være når kravet har forfalt for selskapet i henhold til forsikringsavtaleloven § 18-2.

Krav mot skadevolder foreldes uavhengig av kravet mot selskapet, og man vil eventuelt kun stå igjen med kravet mot selskapet, dersom man ikke avbryter foreldelse mot skadevolder rettidig gjennom rettslig skritt.

Når det gjelder krav på forsikringssum ved kapitalforsikring i livsforsikring er det en særregel etter forsikringsavtaleloven § 18-6 om at kapitalforsikring foreldes etter 10 år. Det samme gjelder krav på pensjons- eller livrenteforsikring som foreldes når det er gått 10 år fra den dag da det siste gang ble utbetalt en termin. Er det ikke betalt noen terminer, løper fristen fra den dag da den berettigede kunne ha krevd første termin. Krav på forfalte enkeltterminer foreldes dessuten 3 år fra forfall.

I tillegg løper det en absolutt foreldelsesfrist på 10 år regnet fra utløpet av det kalenderår forsikringstilfellet inntraff, uavhengig av om forsikrede hadde kunnskap eller ikke. I alle tilfeller foreldes således kravet likevel senest 10 år etter utløpet av det kalenderår da forsikringstilfellet inntraff. For kapitalforsikring i livsforsikring er den utvidet til 20 år.

Foreldelse av forsikringskrav i henhold til ovennevnte kan som med andre fordringer avbrytes ved søksmål mot selskapet, jf. foreldelsesloven § 15. Hvis kravet er meldt rettidig, kan foreldelse likevel tidligst inntreffe seks måneder etter brev fra selskapet om helt eller delvis avslag på kravet etter forsikringsavtaleloven §§ 8-5 annet ledd og § 18-5 annet ledd.

Forsikringsretten har nemlig en spesiell foreldelsesregel om at krav som ikke er foreldet på meldetidspunktet ikke foreldes før 6 måneder etter at selskapet har satt frem særskilt skriftlig melding om at foreldelse vil bli påberopt, eller at selskapet avviser kravet, jf. forsikringsavtaleloven § 8-6 tredje ledd, § 8-5 annet ledd og § 18-5. Du vil da ha 6 måneder fra meldingen til å ta ut rettslige skritt. Meldingen må angi fristens lengde, hvordan den avbrytes og følgen av at den oversittes, for at foreldelse skal kunne inntre etter bestemmelsen.

Denne regelen er begrunnet i at selskapet ikke kan la et reist krav på forsikring forelde, mens kravet er til behandling hos selskapet. En annen begrunnelse er at forsikringsselskapet ikke skal måtte forholde seg til krav de mener det ikke er hold i eller som er foreldet, over svært lang tid. Dersom selskapet ønsker å benytte seg av retten til å påberope foreldelse eller avvise kravet, vil du kun ha 6 måneder fra selskapets brev til å gå til rettslige skritt eller be om behandling hos Finansklagenemnda (tildligere Forsikringsklagenemnda ved Forsikringsklagekontoret), som da er de eneste handlinger som da kan avbryte fristen, forutsatt at ansvar ikke erkjennes.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)