Etter foreldelsesloven § 9 nr. 2 gjelder yttergrensen på 20 år siden opphøret av den skadevoldende handling eller ansvarsgrunnlaget ikke ved personskade, dersom:

”(a) skaden er voldt i ervervsvirksomhet eller dermed likestilt virksomhet, eller er voldt mens skadelidte er under 18 år, og

(b) den ansvarlige, eller noen denne hefter for, før opphøret av det skadegjørende forhold kjente eller burde kjenne til at dette kunne medføre fare for liv eller alvorlig helseskade”.

Som det fremkommer innebærer unntaket fra 20-årsfristen at personskaden må ha skjedd i ervervsvirksomhet eller ”likestilt virksomhet”, eller mens skadelidte er under 18 år, og at de ansvarlige kjente eller burde kjenne til de skadevoldende forhold. Bestemmelsen forutsetter således at de ansvarlige kan klandres for å ha kjent til eller burde ha kjent til de skadevoldende omstendigheter som er årsak til personskaden.

Formålet her er at skade som f.eks. skade som kreftsykdom på grunn av stråling, tungmetaller i virksomheten mv., som kan utvikles sent etter lang tid, ikke skal være unntatt ansvar, når skadevolder kjente eller burde ha kjent til faren for liv og alvorlig helbred.

Dersom lovens vilkår i foreldelsesloven § 9 nr. 2 bokstav a) og b) er oppfylt kumulativt (samtidig), vil det ikke løpe noen ytterste foreldelsesfrist. Foreldelse vil kun inntre innen 3 år fra ”den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige” etter foreldelsesloven § 9 nr. 1.

Unntaket her gjelder kun personskade, slik at tingsskade eller annen formuesskade utenfor kontrakt alltid vil foreldes etter 20 år fra den skadevoldende handling eller ansvarsgrunnlaget opphørte.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)