Foreldelsesloven gjelder etter § 1 bare ” når ikke annet er lovbestemt”. Det vil si at spesielle foreldelsesregler i særlovgivningen vil gå foran, og få anvendelse på fordringer som omfattes av særlovgivningens bestemmelser om foreldelse.

For skatt og renter av skatt er det gitt en særlig bestemmelse om foreldelsesfristens utgangspunkt i skattebetalingsloven § 12-1:

Ӥ 12-1. Foreldelse

(1) Foreldelsesloven gjelder med de unntak som følger av annet til femte ledd.

(2) For skatte- og avgiftskrav løper foreldelsesfristen fra utgangen av det kalenderåret da kravene, eller i tilfelle siste termin av kravene, forfaller til betaling.

(3) For forskuddsskatt løper foreldelsesfristen først fra utgangen av det kalenderåret da ligningen ble foretatt. For krav på arveavgift løper foreldelsesfristen fra det tidspunktet kravet forfaller til betaling etter §§ 10-31 og 10-32. For krav på avgift av gaver og utdelinger fra uskiftebo begynner fristen likevel ikke i noe tilfelle å løpe før det beviselig er gitt melding til avgiftsmyndigheten om gaven eller utdelingen i samsvar med arveavgiftsloven § 25 annet ledd.

(4) For arveavgift er foreldelsesfristens lengde ti år.

(5) Er foreldelsen avbrutt etter lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer § 17, foreldes ikke senere forfalte forsinkelsesrenter av skatte- eller avgiftskravet før hovedstolen foreldes”.

For yrkesskade reguleres foreldelse i yrkesskadeforsikringsloven § 15, der første ledd lyder:

« Arbeidstakerens krav mot forsikringsgiveren etter loven foreldes etter tre år. Fristen begynner å løpe ved utløpet av det kalenderår da arbeidstakeren fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om det forhold som begrunner kravet. »

For forsikringskrav knyttet til ansvarsforsikring, foreldes forsikringskravet etter forsikringsavtaleloven § 8-6 (se nærmere nedenfor):

Ӥ 8-6. (foreldelse)

Krav på erstatning foreldes etter tre år. Fristen begynner å løpe ved utløpet av det kalenderår da sikrede fikk nødvendig kunnskap om de forhold som begrunner kravet. Kravet foreldes likevel senest 10 år etter utløpet av det kalenderår da forsikringstilfellet inntraff. Har selskapet sendt sikrede slik melding som nevnt i § 8-5 annet ledd, inntrer foreldelse tidligst ved utløpet av den fastsatte fristen.

Ved ansvarsforsikring foreldes selskapets ansvar etter de samme regler som gjelder for sikredes erstatningsansvar, jf likevel tredje ledd.

Krav som er meldt til selskapet før foreldelsesfristen er utløpt, foreldes tidligst seks måneder etter at sikrede, eller skadelidte (jf §§ 7-6 og 7-7), har fått særskilt skriftlig melding om at foreldelse vil bli påberopt. Meldingen må angi hvordan foreldelse avbrytes. Foreldelsesfristen forlenges ikke etter bestemmelsen her dersom det er gått mer enn 10 år fra kravet ble meldt til selskapet. Medfører første punktum ved ansvarsforsikring at skadelidtes krav mot sikrede foreldes før kravet mot selskapet, består likevel selskapets ansvar overfor skadelidte.

For øvrig gjelder reglene i foreldelsesloven 18. mai 1979 nr. 18. Fristen i første ledd tredje punktum kan likevel ikke forlenges etter lovens § 10”.

For produktansvar er det særskilte foreldelsesfrister i produktansvarsloven §§ 2-7 og 3-11:

Ӥ 2-7. (foreldelse)

(1) Erstatningskrav etter dette kapitlet foreldes 3 år etter den dag da skadelidte fikk eller burde ha skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden, sikkerhetsmangelen og hvem produsenten er.

(2) Kravet foreldes likevel senest 10 år etter at produsenten har satt det skadevoldende produktet i omsetning.

(3) For øvrig gjelder reglene i lov 18 mai 1979 nr 18 om foreldelse av fordringer så langt de passer”.

Ӥ 3-11. (foreldelse av krav under legemiddelansvaret)

Erstatningskrav foreldes etter reglene i lov 18 mai 1979 nr 18 om foreldelse av fordringer. § 9 nr. 2 gjelder likevel ikke. I stedet gjelder en lengste frist på 20 år fra den dag da legemidlet ble gitt til forbruk”.

Det skal også kort vises til at det også finnes andre foreldelsesfrister i særlovgivningen som:

Vekselloven av 27. mai 1932 nr. 2 §§ 70 og 71, sjekkloven av 27. mai 1932 nr. 2 § 52 og 53, deponeringsloven av 17. februar 1939 nr. 2 § 6, vegfraktavtaleloven av 20. desember 1974 nr. 68 § 41, panteloven av 8. februar 1980 nr. 2 § 3-21, 5-13 og 6-3, sjøloven av 24. juni 1994 nr. 39 §§ 55, 64, 501, 502 og 503, samt forsikringsavtaleloven av 16. juni 1989 nr. 69 § 18-6 for personforsikring m.v

I tillegg er det særskilte foreldelsesfrister i foreldelsesloven for bankinnskudd, gjeldsbrev og pengelån, pensjon og underholdsbidrag, kausjon og regressfordring i foreldelsesloven §§ 4-8 som her bare kort gjengis uten nærmere behandling:

Ӥ 4. (Bankinnskudd m.m.)

1. Fordring på bank eller offentlig kasse i anledning innskudd eller verdier som er gitt i forvaring, samt rentekrav i tilknytning til slik fordring, foreldes først 20 år etter at det er gitt melding etter finansavtaleloven § 23 første ledd.Dette gjelder selv om kontoen påføres renter etter at slik melding er gitt. Foreldelse inntrer bare dersom institusjonen forut for foreldelsesfristens utløp har gjort det som med rimelighet kan forventes for å komme i kontakt med kontohaveren eller arvingene.

2. Foreldelse avbrytes når fordringshaveren melder seg for institusjonen eller kontoen disponeres over ved uttak eller ved at midler settes inn på kontoen. Med bank likestilles annen innretning som med hjemmel i lov skaffer seg midler til sin virksomhet ved å motta innskudd fra en ubestemt krets av innskytere.

3. Finansavtaleloven § 232 gjelder tilsvarende for fordring på offentlig kasse”.

”§ 5. (Gjeldsbrev og pengelån.)

1. Når det er utstedt gjeldsbrev for en fordring, eller fordringen er registrert i et verdipapirregister, er foreldelsesfristen 10 år, bortsett fra senere forfalt rente eller selskapsutbytte og senere forfalte terminytelser som omhandlet i § 6.

2. Etter 10 år foreldes også fordring som grunner seg på pengelån, renter unntatt. Denne tiårsfrist gjelder ikke lån som gis av selgeren eller av noen annen etter avtale med selgeren til finansiering av et kredittkjøp”.

Ӥ 6. (Pensjon, underholdsbidrag m.m.)

En fordring som er avtalt eller fastsatt om pensjon, livrente, føderåd, underholdsbidrag eller annen ytelse, og som forfaller med bestemte mellomrom og ikke er avdrag på hovedstol, foreldes når det er gått 10 år fra den dag da siste ytelse ble betalt. Dersom det ikke er betalt noe, løper denne fristen fra den dag da fordringshaveren kunne ha krevd å få første ytelse. De enkelte forfalte terminytelser foreldes dessuten etter §§ 2 og 3, likevel slik at fristen for krav på underholdsbidrag er 10 år.”

Ӥ 7. (Kausjon.)

Når en fordring er sikret ved kausjon eller tilsvarende garanti, regnes foreldelsesfristen i forhold til garantisten etter de samme regler som gjelder for hovedfordringen. Det er uten betydning for beregningen at oppfyllelse ikke kan kreves hos garantisten før betaling forgjeves er søkt hos hovedskyldneren eller at garantien for øvrig har subsidiær karakter”.

Ӥ 8. (Regressfordring.)

Hefter flere skyldnere overfor fordringshaveren, og en av dem innfrir sin forpliktelse før foreldelse var inntrådt i forhold til ham, foreldes hans regresskrav mot medskyldner 1 år etter innfrielsen. Kravet foreldes likevel ikke før utløpet av den foreldelsesfrist som han ville tilkomme om den innfridde fordring var blitt overdratt til ham. Var fordringshaverens fordring mot medskyldneren foreldet ved innfrielsen, kan regresskravet bare gjøres gjeldende dersom medskyldneren er blitt varslet innen rimelig tid om innfrielsen. Er det før innfrielsen skjedd fristavbrudd eller avtalt forlengelse etter § 28, kreves videre at medskyldneren er blitt varslet om det innen rimelig tid”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)