I utgangspunktet gjelder forbrukerkjøpsavtalen mellom forbruker og selger, og reklamasjoner rettes direkte til selgeren. Imidlertid kan forbrukeren også velge å forholde seg til tidligere salgsledd (altså det foregående salgsledd selgeren kjøpte tingen av, for eksempel grossist, importør osv), dersom tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren eller en annen som ervervet tingen fra det tidligere leddet.

En mangel ved en salgsgjenstand kan være forårsaket ved kontraktsbrudd fra tidligere omsetningsledd, og det vil kunne være en fordel for både forbruker og selger å rette kravet direkte mot den som er årsak til mangelskravet. Forbruker vil ofte kunne dra fordel av å gå direkte på hjemmelsmannen (dvs. foregående leverandør/kontraktspart som selger utleder sin rett fra ). Spesielt vil mangelskrav mot tidligere salgsledd være aktuelt dersom selger (siste salgsledd) har gått konkurs. I bruktsalg i forbrukerforhold vil det normalt være forutgående salgsledd (butikken), som har muligheter til å rette eller omlevere varen. Dette kalles direktekrav, subrogasjon eller ”springende regress”. Tanken bak er at kjøperens selger uansett kan gå bakover i salgsrekken og kreve regress av sin selger igjen. Derfor er forbrukeren gitt en adgang til å gjøre det samme direkte.

I forbrukerforhold kan kjøper normalt gå direkte på tidligere salgsledd med sitt mangelskrav, jf. forbrukerkjøpsloven § 35 første og annet ledd og kjøpsloven § 84 annet ledd.

” § 35. Krav mot tidligere salgsledd mv. Forbrukeren kan gjøre sitt mangelskrav mot selgeren gjeldende mot et tidligere yrkessalgsledd for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren eller en annen som ervervet tingen fra det tidligere leddet. Avtale i tidligere salgsledd som innskrenker selgerens eller en annen erververs krav, kan ikke gjøres gjeldende overfor forbrukerens krav etter første ledd i større utstrekning enn det som kunne vært avtalt mellom forbrukeren og selgeren. Reklamasjonsreglene i § 27 gjelder tilsvarende for krav etter denne paragrafen. Forbrukeren kan på samme vilkår som i første til tredje ledd gjøre sitt krav som følge av en mangel gjeldende mot en yrkesutøver som etter avtale med selgeren eller tidligere ledd har utført arbeid på tingen. Forbrukeren kan også gjøre krav gjeldende etter reglene i lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp § 84 første ledd, hvis dette gir forbrukeren større rettigheter enn det som følger av paragrafen her. Tidligere salgsledd kan ikke motregne overfor forbrukeren med krav mot selgeren”.

Hovedvilkåret for å kunne gå direkte på tidligere omsetningsledd er at tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren eller en annen som ervervet tingen fra det tidligere leddet, jf. forbrukerkjøpsloven § 35 første ledd. Det forbruker kan gjøre gjeldende overfor det tidligere salgsledd, er dermed sitt mangelskrav mot selgeren, forutsatt at selger kan gjøre tilsvarende krav gjeldende mot det tidligere salgsledd. Dette innebærer at forbruker ikke kan gjøre krav mot tidligere salgsledd gjeldende i større omfang enn det kravet han har mot selgeren (vanlig direktekrav/springende regress).

Videre kan forbruker bare gjøre gjeldende det ansvar som selgeren eller et annet mellomledd kunne ha krevd av det omsetningsleddet som kreves, hvilket blant annet innebærer at tilsvarende mangelskrav mot tidligere salgsledd må foreligge ved risikoens overgang mellom selger og tidligere salgsledd, samt at kravet ikke kan være foreldet eller prekludert som følge av at absolutte reklamasjonsfrister er oversittet mv.

Forbruker vil derfor ikke ha større rettigheter mot tidligere salgsledd, enn det selger eventuelt har mot tidligere salgsledd.. Selgeren og tidligere salgsledd vil imidlertid være solidarisk ansvarlige, slik at forbrukeren kan velge hvem som skal kreves.

I enkelte særlige situasjoner vil forbruker likevel kunne gjøre såkalt subrogasjonskrav gjeldende etter reglene i kjøpsloven § 84 første ledd, dersom dette gir forbruker større rettigheter. Ved subrogasjonskrav er det ikke vilkår om at selger har et tilsvarende krav mot tidligere salgsledd, men et slikt subrogasjonskrav må ha et særskilt rettsgrunnlag med hjemmel i lov, avtale, rettspraksis eller sedvane mv.

Utenfor forbrukerforhold kan avtalepartene på grunn av avtalefriheten avtale seg bort fra hovedregelen om at man kan gå på tidligere salgsledd i den grad selger kan det etter eks. kjøpsloven § 84. I forbrukertilfeller kan ikke retten til direktekrav mot tidligere salgsledd innskrenkes ved avtale i forhold til forbruker, jf. forbrukerkjøpsloven §35 annet ledd.

Imidlertid vil krav mellom salgsleddene kunne tapes på vanlig måte gjennom preklusjon av fordringene mellom salgsleddene som foreldelse og oversittelse av absolutt eller relativ reklamasjonsfrist mv. Eksempelvis vil man ikke kunne gå på tidligere eier av en bruktbil fra før 5 år siden. Den absolutte fristen er der gått ut, slik at foregående salgsledd fra mer enn 5 år siden uansett ikke er ansvarlige, selv om mangelen kan være 6 år gammel. Det vil si at kjøper mister krav mot tidligere salgsledd dersom selgeren har oversittet den absolutte reklamasjonsfristen, eller også den relative dersom selgeren burde ha oppdaget en mangel, og ikke har reklamert tidsnok. Kjøperens krav mot tidligere salgsledd kan være bortfalt allerede før han selv mottok tingen.

Forbruker må uansett reklamere mot hvert enkelt salgsledd for at kravet ikke skal være gå tapt. Reklamasjonsreglene i forbrukerkjøpsloven § 27 gjelder også overfor tidligere salgsledd. Reklamasjonsfristene som gjelder mellom selgeren og det tidligere salgsledd vil danne den ytre grense også for kjøperen.

Man kan gå ubegrenset bakover i rekken til tidligere salgsledd, men det vil ligge en begrensning i at krav mot bakenforliggende salgsledd kan være foreldet, og det kan være reklamert for sent overfor dem, dersom kjøper bare har reklamert mot siste salgsledd.

Kravet kan også fremmes mot en yrkesutøver som har arbeidet på tingen tidligere, eksempelvis verksted, etter avtale med selger eller tidligere salgsledd, jf. forbrukerkjøpsloven §35 fjerde ledd.

Hvis en person kjøper en PC fra et firma som driver med salg av PC`er, kan vedkommende person reklamere overfor for eksempel importør. Hvis en person kjøper PC gjennom arbeidsgiver og arbeidsgiveren ikke jobber med salg av PC til vanlig, regnes det ikke som et forbrukerkjøp. Adgangen til å bakover i salgsrekken for å fremme reklamasjonskrav, vil fullt ut bero på avtalen mellom arbeidsgiver og selger.

I FTU sak 2006/090 hadde forbrukeren fått telefonen i gave fra moren, altså var han ikke forbruker direkte overfor selger. Kravet på reklamasjon ble imidlertid ansett for å være transportert til forbrukeren basert på subrogasjonsprinsipper. Det ble lagt vekt på at det i rettspraksis ikke stilles strenge krav til hva som regnes som transport og at selgeren ikke skulle sitte igjen med en ugrunnet berikelse(tilfeldig fordel ved at reklamasjonsrett var avskåret). Forbrukeren fikk medhold i hevingskrav.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)