Forbruker har også en tapsbegrensningsplikt, slik at erstatningen kan reduseres, dersom forbruker med rimelighet kunne begrenset tapet gjennom billigere dekningskjøp, raskere handlemåte mv. Tapsbegrensningsplikten i forbrukerkjøp, og hjemmelen for å redusere erstatningen dersom forbruker ikke begrenser tapet, er nedfelt i forbrukerkjøpsloven § 54:

"§ 54. Plikt til å begrense tapet. Lemping av ansvaret

En part som påberoper seg kontraktsbrudd fra den andre partens side, skal ved rimelige tiltak begrense sitt tap. Forsømmes dette, må han eller hun selv bære den tilsvarende delen av tapet. Erstatningen kan settes ned dersom den vil virke urimelig for den ansvarlige parten ut fra tapets størrelse i forhold til det tap som vanligvis oppstår i lignende tilfeller, og forholdene ellers".

Det følger av forbrukerkjøpsloven § 54 at forbrukeren har plikt til å begrense tapet ved rimelige tiltak. En slik tapsbegrensningsplikt er et utslag av lojalitetsprinsippet som gjelder innenfor hele kontraktsretten. Forsømmes tapsbegrensningsplikten, må forbruker selv bære den tilsvarende delen av tapet. Brudd på forbrukerens medvirkningsplikt ved avhjelp vil kunne anses som brudd på forbrukerens tapsbegrensningsplikt etter forbrukerkjøpsloven § 54.

Et eksempel på tapsbegrensningsplikten er når reklamasjon gjøres hjemme hos forbrukeren i arbeidstiden. Erstatning kan da med grunnlag i tapsbegrensningsplikten ikke kreves for tapt arbeidsfortjeneste, siden forbruker i de fleste tilfeller må forutsettes å ha mulighet til å gjøre samme arbeid hjemmefra på fritiden og på den måten begrenset tapet. I forarbeidene Ot.prp.nr.44 (2001-2002) s. 200 er det sagt en del om tapsbegrensningsplikten:

“Bestemmelsen vil også gjelde i tilfeller hvor kjøperen har hatt utgifter til retting av salgsgjenstanden. Dersom kjøperen på egen hånd har fått rettet en gjenstand, er det ikke utelukket at han eller hun får dekket utgiftene til dette, selv om kostnadene kunne vært noe mindre dersom det var selgeren selv som sørget for rettingen. Avgjørende i slike tilfeller må være om tiltaket, da det ble iverksatt, fremsto som forsvarlig eller rimelig og fornuftig. Det må herunder tas hensyn til kjøperens behov for å få satt i verk det aktuelle tiltaket. Som regel bør kjøperen ha konsultert selgeren før han på egen hånd sørger for retting. Det er imidlertid ikke utelukket at kjøperen får dekket utgiftene sine selv om han ikke går frem slik. Det vil blant annet avhenge av hvor vanskelig det er å få tak i selgeren, og om det fremstår som tvilsomt hvilket handlingsalternativ som er det beste når en ser kjøperens og selgeren interesser i sammenheng”.

Fradrag i erstatningen gis ikke bare for besparelser som er oppnådd, men også for besparelser som burde ha vært oppnådd. Tapsbegrensningsplikten kan tilsi at forbruker foretar dekningskjøp relativt raskt for å forhindre unødig tap. Det som er rimelig og passende tiltak for å avverge ytterligere tap på tidspunktet for kontraktsbruddet er avgjørende, og de pliktige tiltakene må være egnet med en viss sannsynlighet til å kunne redusere tapet.

I FTU 2006/846 var harddisken på en laptop defekt og selgeren gikk med på å levere ny harddisk. Forbrukeren fikk ikke dekket utgifter(mellom 9000 og 16.000kr) til rekonstruksjon av filer, som forbrukeren ikke fikk opplyst at han måtte ta backup av. FTU kom til at det er alminnelig kjent at det må tas backup av viktige filer på harddisken og at det dermed er forbrukerens risiko at de går tapt. Kjøpers tapsbegrensningsplikt gikk i denne saken foran selgers opplysningsplikt. Løsningen kan virke streng, med tanke på ordlyden i forbrukerkjøpsloven § 30: ”avhjelp skal skje uten kostnad”. Løsningen er imidlertid i tråd med forarbeidene, hvor det heter at forbrukeren har en streng tapsbegrensningsplikt.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)