Ansvarsgrunnlaget for forsinket levering (herunder uteblitt levering) er regulert av forbrukerkjøpsloven § 24. Ansvarsgrunnlaget for selgers ansvar tilsvarer her kontrollansvaret, slik at selger er ansvarlig, med mindre han godtgjør at forsinkelsen skyldes hindring utenfor hans eller hennes kontroll, som selgeren ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av:

”§ 24. Erstatning Forbrukeren kan kreve erstatning for tap han eller hun lider som følge av forsinkelse fra selgerens side. Dette gjelder likevel ikke så langt selgeren godtgjør at forsinkelsen skyldes hindring utenfor hans eller hennes kontroll, som selgeren ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Beror forsinkelsen på en tredjeperson som selgeren har gitt i oppdrag helt eller delvis å oppfylle kjøpet, er selgeren fri for ansvar bare om også tredjepersonen ville være fritatt etter regelen i annet ledd. Det samme gjelder om forsinkelsen beror på en leverandør som selgeren har brukt, eller på noen annen i tidligere salgsledd. Ansvarsfriheten gjelder så lenge hindringen er til stede. Faller hindringen bort, kan ansvar gjøres gjeldende dersom selgeren da plikter å oppfylle, men ikke gjør dette. Erstatningen utmåles etter reglene i kapittel 11”.

Kontrollansvaret innebærer at selger ikke blir fri for hindringer som har sin årsak innenfor kontrollsfæren til selger og hans kontraktsmedhjelpere som leverandører, transportører mv. Selgerens ansvar er strengere jo mer generisk (vanlig og erstattelig) forpliktelsen er, og jo større muligheten og behovet hos forbruker for dekningskjøp er. Ved kjøp av artsbestemte ting som kan byttes ut og fins allment tilgjengelig i markedet, vil selgeren derfor vanskelig kunne bli fritatt for ansvar etter kontrollansvaret.

Selger blir kun fri for ansvar dersom det 1. Foreligger hindring 2. Hindringen ligger utenfor hans kontroll 3. Det var ikke mulig for selger eller tjenesteyter å forutse hindringen på avtaletidspunktet og 4. Selger eller tjenesteyter kan ikke med rimelighet forventes å overvinne hindringen. Alle fire vilkår må være oppfylt samtidig for at selger skal kunne går fri fra ansvaret (kumulative vilkår). Hindringen må være av en kvalifisert art, i forhold til å hindre oppfyllelse, og hindringen må være av en viss varighet, slik at midlertidig hindring ikke er tilstrekkelig.

Imidlertid er erstatningsansvaret etter kontrollansvaret begrenset til det direkte tap. Indirekte tap erstattes ikke etter kontrollansvaret, og forbrukers dekning av indirekte tap forutsetter da at selger har utvist skyld gjennom krav om culpa (uaktsomhet) eller forsett etter alminnelige kontraktsrettslige prinsipper.

En nærmere gjennomgang av hva som skal til for at selger går fri fra hovedregelen om erstatningsplikt er gitt i forarbeidene i NOU 1993:27 s. 87 og 88:

”Selgeren må for det første godtgjøre at det finnes en hindring for kontraktsmessig oppfyllelse. Årsaken til hindringen er uten betydning. Det kreves ikke objektiv umulighet, men det er heller ikke tilstrekkelig at oppfyllelsen er blitt vanskeligere eller mer kostbar enn antatt. Hindringen må for det annet ligge utenfor selgerens kontroll. Selgeren kan holdes ansvarlig uten å ha utvist skyld, men det må dreie seg om et forhold som ligger utenfor selgerens kontrollsfære. For det tredje kreves at selgeren ikke kunne ventes å ha tatt forholdet i betraktning på kontraktstiden. For det fjerde kreves at selgeren ikke med rimelighet kunne ventes å ha unngått eller overvunnet følgene av hindringen. Selger har f.eks. plikt til å forsøke alternative oppfyllelsesmuligheter hvis slike finnes. Vilkårene er kumulative. De henger dessuten nøye sammen. For eksempel foreligger det ikke en hindring dersom selgeren kan unngå eller overvinne følgene av den. Hendelser som skyldes forhold i selgerens egen organisasjon og som han kan påvirke gjennom planlegging, organisering, styring eller overvåking av virksomheten, vil etter dette som regel ikke kunne betegnes som en hindring, eller i alle fall vil hendelsen ikke være utenfor selgerens kontroll. For øvrig er det uenighet om hvor strengt de ulike vilkår skal tolkes. Det er formulert to ulike alternativer for fortolkningen ved at grensen enten fastlegges etter et strengt årsaksperspektiv eller etter en vurdering av de praktiske påvirknings- og kontrollmuligheter, jfr. Hagstrøm s. 180 flg. Selgeren har bevisbyrden for at vilkårene for ansvarsfritak er til stede. Standarden vil variere etter hvilken type kjøp den anvendes på. Ovenfor ble det nevnt at sondringen genus/spesiekjøp er forlatt i den nye kjøpsloven. Sondringen har likevel fortsatt en viss betydning. Den kan f.eks. spille inn ved vurderingen av om selgeren kan holdes ansvarlig etter § 27. Jo større valgfrihet selgeren har til å oppfylle kontraktsmessig, jo strengere blir ansvarsbedømmelsen. Grunnen er at valgfriheten m.h.t. oppfyllelsesmuligheter er størst ved de typiske genuskjøp. Reglene om kontrollansvar fører også til at det ved genuskjøp er forskjell mellom forsinkelses- og mangelsansvaret. For selgeren blir det vanskeligere å bli fritatt for erstatningsansvar der han har levert mangelfull vare enn hvis misligholdet skyldes forsinkelse. Ansvarsfritak krever at mangelen utgjør en hindring for riktig oppfyllelse og at selgeren ikke med rimelighet kunne forventes å oppdage eller overvinne denne hindringen. I mangelstilfellene ved genusytelser er det vanskelig å se hvilke praktiske forskjeller kontrollansvaret har medført i forhold til hva som gjaldt etter kjl. 1907. Ved kjøp av individuelt bestemte ting, f.eks. kjøp av et maleri, eller en bestemt bruktbil, vil selgeren ikke ha alternative muligheter til å oppfylle. Hans muligheter for å unngå eller overvinne følgene av en hindring blir da mindre enn ved genuskjøp. En skjult mangel som forelå allerede på avtaletiden, vil ved et individuelt bestemt kjøp som regel utgjøre en hindring utenfor selgerens kontroll. Blir mangelen synbar før levering, avhenger ansvaret av selgerens mulighet til å avhjelpe mangelen. Var mangelen synlig på avtaletiden, vil den ikke utgjøre en hindring utenfor selgerens kontroll. I så fall er det også spørsmål om selgerens opplysningsplikt, og et eventuelt ansvar for culpa in contrahendo. Er mangelen oppstått etter avtaleinngåelsen, men før levering, vil den som regel skyldes en hindring utenfor selgerens kontrollsfære uavhengig av om den er synlig eller ikke. Dette gjelder ikke dersom mangelen oppsto på en måte som selgeren hadde kontroll over. Hovedregelen om kontrollansvaret medfører i mange tilfeller at selgeren blir ansvarlig for kontraktsbrudd som har årsak i tredjemanns handlinger. Dette følger av at organiseringen av og tilsynet med oppfyllelsen må anses å ligge innenfor selgerens kontroll”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)