Omlevering betyr å bytte til en tilsvarende vare. Det er derfor et krav om at tilsvarende vare er å få tak i. Man sier gjerne at varen som skal omleveres må være fungibel. Ordet fungibelt betyr at en annen vare kan fungere like godt for forbruker, og således erstatte den mangelfulle vare. Hvis varen etter sin art ikke er fungibel, vil gjennomføring av kravet normalt være umulig eller volde selgeren urimelige kostnader etter forbrukerkjøpsloven § 29 første ledd annet punktum, slik at omlevering ikke kan skje.

Ved avgjørelsen av om kostnadene er urimelige etter første ledd annet punktum, skal det særlig legges vekt på verdien av en mangelfri ting, mangelens betydning og om andre beføyelser kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for forbrukeren.

I forarbeidene til forbrukerkjøpsloven i Ot. prp. nr. 44 (2001-2002) s. 183 ble det lagt til grunn at dersom tingen har spesielle individuelle egenskaper, vil det som regel være klart at partenes formål var at kjøpet skulle gjelde nettopp den spesielle tingen, og varen vil etter sin art ikke være fungibel (utbyttbar). Varer som faller inn under denne kategorien er blant annet malerier, skreddersydde klær og spesialbestilte båter.

Avgjørende for spørsmålet om brukte varer kan omleveres, er om det er mulig å finne ”tilsvarende ting”. En del varer er ikke fungible ved at de ut fra partenes forutsetninger ikke med rimelighet kan erstattes med en annen gjenstand. Et naturlig utgangspunkt er å se hen til hvor mye varen er brukt. Dersom varen er brukt over flere år, har den ofte utviklet så spesielle egenskaper at det er umulig å finne tilsvarende. Gamle og brukte varer er ofte ikke fungible, da de har såpass spesielle særtrekk på grunn av slitasje, og fordi de kan være gått ut av markedet.

Andre spørsmål for om kravet normalt være umulig eller volde selgeren urimelige kostnader etter forbrukerkjøpsloven § 29 første ledd annet punktum, vil være om det er rimelig for forbruker å få tilsvarende vare, hvilket kan komme på spissen hvis varen er på salg. Ved bytte får forbruker en rimeligere vare enn prisen man har betalt for opprinnelig, mens ved heving får man i utgangspunktet hele beløpet man betalte. Det kan tale for at det i gitt situasjoner, vil være mer rimelig at kjøpet heves enn at forbruker får ny vare. Innrettelseshensyn taler imidlertid for bytte til tilsvarende vare fordi man innretter seg ikke etter prisen, men kvaliteten eller spesifikasjonen på varen. Prisfall er man uansett ikke garantert mot. På den annen side ved å bytte varen til et produkt med samme pris, vil forbrukeren dessuten kunne sitte igjen med en ubegrunnet berikelse. Hvilke løsning som er den riktige, må alltid vurderes konkret.

I forbrukerkjøp er det ikke som i den vanlige kjøpsretten krav om at kontraktsbruddet er vesentlig for at man kan kunne få omlevering, jf. forbrukerkjøpsloven § 29. I stedet er det som nevnt en regel om at omleveringsplikten faller bort dersom omlevering er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)