I tillegg til skyldansvaret, kan indirekte tap dekkes dersom selger har gitt garanti mot mangelen eller forsinkelsen, jf. avhendingsloven § 4-11 første ledd. Om selgerens ansvar for indirekte tap ved garanti er det sagt følgende i Ot. prp. nr. 66 (1990-91) s. 110:

“Det andre alternativet gjeld del tilfella der det ligg føre ein garanti frå seljaren si side. Om den tilsvarande føresegna i lausøyrekjøps lova § 40 siste ledd bokstav b heiter det m.a følgjande i Ot.prp.nr.80 (1986-1987) s 93: « Hvorvidt det foreligger en garanti fra selgerens side for visse egenskaper, er i første rekke et spørsmål om tolking av partenes avtale. Det følger allerede av §§ 17 og 18 at tingen skal være i samsvar med egenskaper som selgeren har vist til og opplysninger som han for øvrig har gitt. Men ikke alle opplysninger som selgeren gir kan anses som noen tilsikring. Det må forutsettes at kjøperen på grunnlag av opplysningens betydning og måten den er gitt på hadde særlig grunn til å forutsette at tingen ikke skulle avvike fra det opplyste. Som eksempel kan nevnes at tingens egenskaper er nøyaktig spesifisert i avtalen, eller at selgeren ved markedføringen eller under kontraktforhandlingene særskilt har understreket visse egenskaper på en måte som er egnet til å skape en tillit hos kjøperen til at nettopp disse egenskaper foreligger. Er uttrykk som « tilsikring » eller « garanti » brukt i avtalen, må det selvsagt legges stor vekt på det. Men det må vanligvis kreves at garantien gjelder visse bestemte egenskaper. En helt generell anbefaling av tingen trenger ikke innebære noen « garanti » i denne forstand, selv om nettopp det ordet er brukt. Bestemmelsen tar på dette punkt ikke sikte på noen endring i forhold til gjeldende rett, jf kjøpsloven § 42 andre ledd. Det er en forutsetning for ansvar etter bestemmelsen at avviket trå det som var tilsikret forelå allerede på avtaletiden. Selgeren blir ikke ansvarlig på dette grunnlag dersom tingen seinere blir påført skade ved et hendelig uhell slik at den ved leveringen ikke er i samsvar med tilsikringen. Men ansvar kan selvsagt komme på tale etter første ledd eller følge av meningen med tilsikringen. Dersom tilsikring anses å foreligge og tingen avvek fra tilsikringen allerede på avtaletiden, har selgeren i utgangspunktet et objektivt ansvar både for direkte og indirekte tap. Men dette utelukker ikke at det av tilsikringen selv må inntolkes visse begrensninger i ansvaret. Det kan f.eks i en garantierklæring være inntatt et uttrykkelig forbehold for force majeure, eller det kan på annen måte gå fram at selgerens ansvar for de tilsikrete egenskaper ikke er absolutt. Det som følger av garantiens innhold vil i slike tilfelle gå foran lovens bestemmelser. Det gjelder også i forbrukerkjøp, forutsatt at ansvaret etter loven her ikke innskrenkes”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)