Indirekte tap er tap som kjøper av eiendommen har som følge av at eiendommen ikke kan nyttes som forutsatt til produksjon, drift, handel, planlegging osv. Indirekte tap er gjerne knyttet til tap i næring, og vil som utgangspunktet omfatte

1. Tap pga. bortfalt produksjon eller omsetning (driftsavbrudd), 2. tap som følge av at eiendommen ikke kan nyttiggjøres som forutsatt (avsavn), 3. tapt fortjeneste som følge av at en kontrakt med tredjemann faller bort eller ikke blir riktig oppfylt og 4. tap som kontraktsbruddet påfører andre ting enn eiendommen. Indirekte tap er definert i avhendingsloven § 7-1:

§ 7-1. Omfanget av skadebota, indirekte tap (1) Når ein part kan krevje skadebot, skal skadebota svare til det økonomiske tapet parten har hatt som følgje av avtalebrotet. Dette gjeld likevel berre tap som den ansvarlege med rimeleg grunn kunne ha rekna med som ei mogeleg følgje av avtalebrotet. (2) Der lova skil mellom direkte og indirekte tap, vert som indirekte tap rekna: a) Tap som følgje av nedsett eller bortfallen produksjon eller omsetnad. b) Tap som følgje av at eigedomen ikkje kan nyttast i samsvar med føresetnadene. c) Tapt forteneste som følgje av at ein kontrakt med ein tredjeperson fell bort eller ikkje vert rett oppfylt. d) Tap som følgje av skade på anna enn eigedomen sjølv, eller anna enn noko som har nær og direkte samanheng med det eigedomen etter føresetnadene skal brukast til. (3) Føresegna i andre ledd om kva som skal reknast som indirekte tap gjeld ikkje kostnader ved vanlege tiltak som kompenserer at eigedomen har mangel eller at seljaren ikkje gir frå seg skøyte eller overlet bruken av eigedomen til rett tid, eller tiltak som avgrensar anna tap enn det som er nemnt i andre ledd.

Typisk vil det oppstå et indirekte tap dersom en fabrikk på eiendommen ikke kan produsere som forutsatt (driftsavbrudd), eller går glipp av kontrakter, som følge av at en nødvendig leveranse er uteblitt. Tap av muligheter i fremtidige avtaler som ennå ikke er kommet særlig langt (loss of a chance) kan også i prinsippet omfattes. Dårligere kvalitet på produserte produkter som følge av mangel ved eiendommen kan også gi et indirekte tap. Dersom tredjemann (f.eks. en som skal kjøpe eiendommen igjen av kjøper) går på kjøper, fordi kjøper ikke lenger kan oppfylle avtalen med tredjemann etter selgers kontraktsbrudd, vil eventuell erstatningsplikt overfor tredjemann være indirekte tap. I tillegg omfattes skader som eiendommen gjør på kjøpers andre ting som følge av misligholdet.

Det indirekte tap vil ofte kunne omfatte betydelige summer, og forhold på kjøpers side, som ofte ikke vil være fullt ut synbare for selger på avtaletidspunktet. Derfor kan man normalt kun kreve erstattet indirekte tap, dersom selger har opptrådt forsettlig eller uaktsomt ved kontraktsbruddet (dvs. utvist skyld). Dersom selger er erstatningsansvarlig uten å ha utvist skyld, som for eksempel etter kontrollansvaret eller objektivt ansvar, kan kun det direkte tap kreves.

En nærmere redegjørelse for hva som regnes som indirekte tap etter avhendingsloven er gitt i forarbeidene Ot. prp. nr. 66 (1990-91) s. 128:

“Andre ledd definerer kva som skal reknast som indirekte tap i tilfelle der lova skil mellom direkte og indirekte tap. Nærare tap enn det som fell inn under opprekninga, vert å rekne som direkte tap. Definisjonen har direkte samanheng med ansvarsreglane i §§ 4-5 fyrste ledd og 4-14 fyrste ledd. Etter desse (om kontrollansvaret) kan kjøparen ikkje krevje skadebot for anna enn direkte tap som følgje av forseinking eller mangel utan at det ligg føre skyld på seljarens side. Indirekte tap (tapspostane som er nemnt i §7-1 andre ledd) kan kjøparen derimot i utgangspunktet krevje skadebot for i tillegg dersom det ligg føre skyld på seljarsida, eller seljaren har stilt garanti. I høve til §5-4 om skadebot ved avtalebrot på kjøparens side, har definisjonen av indirekte tap mindre å seie. Etter §5-4 fyrste ledd er kjøparen ansvarleg både for direkte og indirekte tap utan omsyn til skyld dersom avtalebrotet gjeld betaling av kjøpesummen og ikkje har si årsak i omstende som ligg utanfor kjøparens kontroll. Derimot vil m.a §4-5 fyrste ledd gjelde tilsvarande for kjøparens brot på punkter i avtala som gjeld andre skyldnader enn betaling av kjøpesummen, jf §5-4 andre ledd. Her vil kjøparen berre vere ansvarleg for indirekte tap dersom det ligg føre skyld eller garanti, jf like ovanfor. Det er berre det indirekte tapet som er nemnt i lova. Meininga er at dei tapspostane som er nærare, og som ikkje fell inn under opprekninga i andre punktum, skal sjåast som direkte tap og vil dermed vere underlagt føresegnene om kontrollansvar”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)