Avhendingsloven har to sett av regler for å idømme selger erstatning for pådratt tap. For direkte tap som skyldes forsinkelse eller mangel, vil selger hefte objektivt for forsinkelse eller mangel etter det såkalte kontrollansvaret, jf. avhendingsloven § 4-5 og avhendingsloven § 4-14 første ledd. Kontrollansvaret er et ansvarsgrunnlag der selger hefter objektivt for mangler eller forsinkelse som ligger innenfor vedkommendes kontroll, der selger kun fritas dersom det foreligger en uoverkommelig hindring utenfor selgers og hans kontraktsmedhjelperes kontroll.

Imidlertid vil selger kun hefte for direkte tap etter kontrollansvaret, og vil ikke være erstatningspliktig for kjøpers indirekte tap etter kontrollansvaret. Indirekte tap er definert i avhendingsloven § 7-1 og omfatter mer avledete tapsfølger av selgers kontraktsbrudd, som blant annet avsavnstap og driftstap mv. som følge av mangel eller forsinkelse. Vilkåret for at selger skal være erstatningspliktig for indirekte tapsposter vil da være at selger har utvist skyld etter regelen om culpa i kontrakt eller er ansvarlig etter garanti, jf. avhendingsloven § 4-14 annet ledd.

“Dersom mangelen eller tapet har årsak i skyld på seljarens side, eller at eigedomen allereie på avtaletida ikkje var i samsvar med garanti frå seljaren, kan kjøparen krevje skadebot både for direkte og indirekte tap”.

Dermed må man vurdere om det tapet som kreves av kjøper er et direkte eller indirekte tap, for å ta stilling til om det er tilstrekkelig å anføre kontrollansvaret som ansvarsgrunnlag, eller om det ved mer avledete tapsposter er nødvendig å ha ansvarsgrunnlag i det strengere skyldansvaret for at erstatningsposten skal kunne kreves.

Erstatning kan kreves for økonomisk tap så langt ikke tapet er dekket av andre misligholdsbeføyelser som tilbakehold av kjøpesummen, retting, heving eller prisavslag. Selv om kjøper har krevd misligholdsbeføyelser som retting, heving eller prisavslag, eller eventuelt holdt tilbake hele eller deler av kjøpesummen, så kan han få dekket eventuelt et ytterligere økonomisk tap dersom tapet overstiger den kompensasjon som er gitt gjennom de andre beføyelsene. Kjøper kan således ha krav på erstatning for det tap han har som følge av mangel, selv om mangelen utbedres eller kjøpet heves.

Uansett hvilket ansvarsgrunnlag som gjøres gjeldende er det vilkår om at kjøper kan dokumentere eller sannsynliggjøre et økonomisk tap, i tillegg til å kunne sannsynliggjøre årsakssammenheng mellom selgers kontraktsbrudd og kjøpers økonomiske tap.

Kjøperen har ved krav om erstatning plikt til å begrense tapet ved rimelige tiltak. En slik tapsbegrensningsplikt er et utslag av lojalitetsprinsippet som gjelder innenfor hele kontraktsretten. Forsømmes tapsbegrensningsplikten, må kjøper selv bære den tilsvarende delen av tapet. Partene plikter å innrette seg slik at man ikke unødig volder den andre tap gjennom sin handlemåte. Selv dersom det foreligger mislighold fra selgers side, skal kjøper forsøke å avkreve selger for å få dekket sitt tap på en rimelig og fornuftig måte. En slik generell regel er nedfelt i avhendingsloven § 7-2 første ledd:

”Forsømer parten å avgrense tapet gjennom rimelege tiltak, må parten sjølv bere den tilsvarande delen av tapet”.

Fradrag i erstatningen gis ikke bare for besparelser som er oppnådd, men også for besparelser som burde ha vært oppnådd. Tapsbegrensningsplikten kan tilsi at kjøper foretar dekningskjøp relativt raskt for å forhindre unødig tap. Det som er rimelig og passende tiltak for å avverge ytterligere tap på tidspunktet for kontraktsbruddet er avgjørende, og de pliktige tiltakene må være egnet med en viss sannsynlighet til å kunne redusere tapet.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)