Retting av mangler

Retting er den primære misligholdsbeføyelse ved avhending av fast eiendom, og den løsning som lovgiver anser som samfunnsmessig best ved mangler. Det vil også i praksis være den vanligste mangelsbeføyelse, og det vil være i begge parters interesse at en mangelfull eiendom utbedres, slik at eiendommen blir mangelfri i samsvar med avtalen og dens forutsetninger. Ved retting reparerer selger selv eller lar andre reparere eiendommen til eiendommen er mangelfri. Retting skal skje for selgers regning, men kjøper kan eventuelt måtte betale for eventuell standardheving. Les mer...

Retting innen rimelig tid

Retting må uavhengig om retting kreves av selger som defensiv beføyelse, eller dersom kjøper krever det som offensiv beføyelse, skje « innen rimelig tid », jf. avhendingsloven § 4-10 tredje ledd: Les mer...

Urimelig kostnad og ulempe

Avhendingsloven § 4-10 første ledd slår fast at kjøper må godta retting fra selger (som tilbys og gjennomføres innen rimelig tid) ”dersom rettinga ikkje vil føre med seg urimeleg ulempe for kjøparen, og kjøparen ikkje har særleg grunn til å motsetje seg rettinga”. Krav om retting fra selger for å utbedre en mangel, kan dermed avvises dersom selgers krav om retting for kjøper innebærer en urimelig ulempe, og kjøper har særlig grunn til å motsette seg retting. Les mer...

Kostnadene ved retting

Etter avhendingsloven § 4-10 tredje ledd annet punktum skal retting “skje for seljarens rekning”. At retting skal skje for selger regning innebærer at selger må bære så vel kostnadene ved selve rettingen som nødvendige kostnader ved å tilrettelegge for retting, som rydding og fjerning av materialer, transport mv. Kjøper skal i utgangspunktet holdes skadesløs for kostnadene ved å utbedre mangelen, selv om kjøper plikter å medvirke til rettingen gjennom å gi tilgang mv., jf. Ot. prp. nr. 66 (1990-91) s. 106 og 107: “ Tredje ledd andre punktum regulerer kven av partane som skal bere kostnadene ved rettinga. Både når kjøparen krev retting og når rettinga finn stad fordi seljaren nytter retten til å foreta retting, skal seljaren bere kostnadene. At rettinga skal skje for seljarens rekning, vil seie at seljaren skal bere alle kostnadene med rettinga. Dette vil for det fyrste gjelde kostnader seljaren sjølv måtte ha i samband med at mangelen vert retta, t d utgifter til materialar, arbeidshjelp og utgifter til klargjering av eigedomen før og etter rettinga. Seljaren vil vidare måtte bere nødvendige utgifter kjøparen måtte ha hatt i samband med rettinga, t d utgifter til transport av ting som skal reparerast. Sjølv om retting praktisk sett ikkje kan gjennomførast utan at delar av eigedomen vert betre enn dei etter avtala skulle vore, t d ved at mangelfulle vassrøyr vert bytt ut med nye, kan ikkje seljaren krevje at kjøparen skal betale for meirverdien. Men dette er eit omstende som tel med ved spørsmålet om rettinga vil valde seljaren slik kostnad eller ulempe at han eller ho i det heile ikkje har plikt til retting. Som alt nemnt, må kjøparen likevel til tider finne seg i måtte forskuttere enkelte kostnader som rettinga fører med seg. T d kan det vere at kjøparen må leige ein ting eller husrom mens delar av eigedomen vert retta. Til sist er det likevel seljaren si plikt å svare for desse kostnadene og. Kjøparen vil rett nok ha ei plikt til å avgrense kostnadene slik som god skikk tilseier. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)