Dersom det er snakk om sammenstøt, slik at en bil gjør skade på en annen bil (og da nødvendigvis også omvendt), vil det være sammenstøtsregelen i bilansvarsloven § 8 som får anvendelse. Etter bilansvarsloven § 8 er det i denne bestemmelsen i tillegg til kravet om årsakssammenheng mellom skaden og motorvognens fareegenskaper, også vilkår om at skaden skyldes brudd på trafikkreglene, uaktsomhet eller teknisk svikt. Bilansvarsloven § 8 inneholder således et dobbelt årsakskrav. Dersom et sammenstøt ikke skyldes brudd på trafikkreglene, uaktsomhet eller teknisk svikt, vil det heller ikke være ansvar.

En motorvogn som har oppnådd stillstand i kollisjonsøyeblikket, jf. bilansvarsloven § 8, eller som andre skader seg på, jf. bilansvarsloven § 4, anses normalt også for å ha ”gjort skade”, dersom skaden er et resultat av brudd på trafikkreglene, uaktsomhet eller teknisk svikt. Således vil en bil som er parkert uaktsomt eller i strid med trafikkreglene kunne få ansvar hvis en annen bil kjører på den som følge av feilplasseringen. Videre vil den gjøre skade, dersom bilen begynner å trille etter parkering i en bakke. Er det noe galt med bremsen, vil vilkåret teknisk svikt være oppfylt, og dersom håndbremsen ikke var på, kan det etter omstendighetene anses som uaktsomt å bare stole på å hvile på gearkoblingen.

Ved sammenstøt vil de kolliderende biler ”gjøre” skade på hverandre. Begge biler vil dermed være både skadevolder for skade på den annen bil, og skadelidt for skade på egen bil. Det spesielle med sammenstøtsregelen i bilansvarsloven § 8 er at det etter bilansvarsloven § 8 annet ledd også vil foretas en skyldfordeling mellom bilene, dersom begge biler gjorde skaden som et resultat av brudd på trafikkreglene, uaktsomhet eller teknisk svikt. Retten kan da vurdere skjønnsmessig hvor mye ansvaret skal settes ned på hver bil, som følge av at fører eller eier selv er skyld i egen skade når situasjonen ble skapt som følge av eget brudd på trafikkreglene, uaktsomhet eller teknisk svikt. Bestemmelsen er en slags avkortning når man selv er skyld i skaden. Dersom kun den ene bilen kan bebreides, vil den andre bilen få 100% dekning, mens den ansvarlige bil vil kunne få dekket 0%.

Forsikringsselskapene har her en avtale som heter Regressavtalen, som går ut på at ett av selskapene behandler begge motorvogners krav og fordeler skyld på vegne av begge selskap. Mange forsikringstvister omkring bilansvaret gjelder skyldfordelingen, når en av førerne føler at ansvaret urettmessig blir plassert på en bil, og at man opplever en avkorting eller bortfall av erstatning som urimelig.

Den alminnelige motorvognforsikringen dekker ikke såkalt vognskadedekning - populært kalt kasko. Hvis skaden på din motorvogn ikke skyldes en annen motorvogns bevegelser eller opptreden i trafikken, vil dekning av skaden være avhengig av særskilt vognskadekning (kasko). Her må det særskilt avtales hva som skal dekkes av brann, tyveri, hærverk, glass, eksplosjon, campingvogn mv.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)