Generelt om personskade

Erstatningsrettens personskadebegrep omfatter skade på person i forbindelse med ulykke, produktansvar eller annen hendelse som det kan knyttes erstatningsansvar til. Ved personskade er det særlige hensyn og relativt kompliserte vurderinger ved både utmåling og årsakssammenheng, hvilket har medført at man som advokat innen erstatningsretten gjerne må spesialisere seg litt på personskade. Les mer...

Utmåling av personskade

Utmålingsreglene sier noe om hvor mye skadelidte eller de etterlatte skal ha i erstatning for skaden. Ved personskade vil det kunne være snakk om seks erstatningsposter som eventuelt skal fastsettes: Les mer...

Lidt tap

Lidt tap er den enkleste erstatningsposten, og omfatter både tapt arbeidsinntekt, behandlingsutgifter og annet lidt tap. Begrepet ”lidt skade” omfatter utgifter og inntektstap helt frem til domstidspunktet. Lidt skade vil i tillegg til tapt arbeidsinntekt blant annet omfatte utgifter til legehjelp, medisiner, spesialtransport, rehabilitering og utgifter til personlig stell og pleie ved særskilt behov på grunn av skaden. Kjøp av spesialsko, tilpasning av bil osv. vil også dekkes. Vilkåret er at utgiftene er rimelige og nødvendige som følge av skaden (årsakssammenheng mellom postene og skaden, samt at det foreligger et rimelig medisinsk eller praktisk behov for utgiftene etter skaden). Les mer...

Fremtidige nødvendige utgifter

Etter skadeserstatningsloven § 3-1 kan skadelidte kreve dekket ”utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i framtiden”. Det spesielle med fremtidige nødvendige utgifter er at det er de merutgifter som forventes å være nødvendige som følge av skaden, og som da ikke kan dokumenteres fullt ut på utmålingstidspunktet. Utgiftspostene vil blant annet kunne omfatte nødvendige tjenester, spesialtilpasninger, medisiner osv. Les mer...

Tap i fremtidig erverv

Det følger av skadeserstatningsloven § 3-1 annet ledd at ”Erstatning for tap i inntekt og framtidig erverv fastsettes særskilt og under hensyn til skadelidtes muligheter for å skaffe seg inntekt ved arbeid som med rimelighet kan ventes av ham på bakgrunn av hans evner, utdanning, praksis, alder og muligheter for omskolering. Med inntekt likestilles verdien av arbeid i hjemmet”. Les mer...

Beregningen av tap i fremtidig erverv

Det er flere dommer i rettspraksis som fastslår hvordan inntektsnivået skal beregnes. For eldre som skades varig, er det ofte kurant å anslå hva det fremtidige tapet i erverv vil være, da skadelidte på skadetidspunktet vil ha etablert en karriere som gjør det enkelt å forutse sannsynlig videre karriere og inntekt i fremtidige år. For folk under utdanning, eller unge som ennå ikke har bestemt seg for utdanning eller livsløp, vil det derimot være vanskelig å fastslå hva skadelidte ville ha tjent (dvs. Hva skadelidte ville ha blitt yrkesmessig), dersom skaden ikke hadde skjedd. Her er lovens hovedregel at man skal legge til grunn den mest sannsynlige inntekten for skadelidte under hensyntagen til skadelidtes ”evner, utdanning, praksis, alder og muligheter for omskolering”. Les mer...

Fradrag for offentlige ytelser og forsikringsytelser

Når erstatningen måles ut, gjør man alltid fradrag for lønn under sykdom og liknende ytelser, trygdeytelser, ytelser fra pensjonsordning i arbeidsforhold eller yrke og for forsikringsytelser i den utstrekning den erstatningsansvarlige har betalt premien. Begrunnelsen for fradraget er at skadelidte bare skal ha full erstatning en gang. Videre kan tas hensyn til forsikringsytelser til annen vesentlig økonomisk støtte som skadelidte har fått eller kommer til å få som følge av skaden, og til forholdene ellers. Denne regelen er nedfelt i skadeserstatningsloven § 3-1 tredje ledd: ”Ved erstatningsutmålingen gjøres fradrag for lønn under sykdom og liknende ytelser, trygdeytelser, ytelser fra pensjonsordning i arbeidsforhold eller yrke og for forsikringsytelser i den utstrekning den erstatningsansvarlige har betalt premien. Videre kan tas hensyn til forsikringsytelser som ikke går inn under foregående punktum, til annen vesentlig økonomisk støtte som skadelidte har fått eller kommer til å få som følge av skaden og til forholdene ellers”. Les mer...

Mènerstatning

Mènerstatning er en erstatning for det tap i livsutfoldelse og livsnytelse som ikke kan måles i penger. Med andre ord erstatning for tapt livskvalitet, som er en ikke-økonomisk skade. Tanken er at større økonomisk frihet vil kunne gjenopprette noe av skadelidtes livskvalitet, og muligens redusere enkelte av de negative virkningene av skaden for skadelidte. Mènerstatning er en særskilt erstatningspost, slik at det ikke skal komme fradrag for forsikringsytelser, med mindre forsikringsytelsen er ment å dekke tapt livskvalitet. Mènerstatning dekker ikke økonomisk skade, og er således en tilleggserstatning i tillegg til eventuelt økonomisk tap. Les mer...

Oppreisning

Oppreisning er det som tidligere ble kalt erstatning for tort og svie, og er en betaling som skadevolder kan idømmes av moralske og preventive grunner, selv om skadelidte ikke har lidt noe økonomisk tap. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)