Generelt om årsakssammenheng

Årsakssammenheng er spørsmål om skaden rettslig sett skal anses som forårsaket av den handling eller unnlatelse (hendelsesforløp) som man knytter ansvarsgrunnlaget til. Faktisk årsakssammenheng innebærer bare at en hendelse er en nødvendig betingelse for skaden. Rettslig årsakssammenheng innebærer imidlertid noe mer, nemlig at skaden i tillegg til å være en nødvendig betingelse for skaden, har tilstrekkelig årsaksevne til å forårsake skaden; enten alene (etter betingelseslæren) eller i samvirke med andre årsaker (etter hovedårsakslæren). I tillegg krever den rettslige årsakssammenheng også at skaden ikke kan være en for avledet eller atypisk følge av den erstatningsbetingende handling i årsaksrekken (adekvanslæren). Les mer...

Betingelseslæren

Det vanlige utgangspunktet for en rettslig vurdering av årsakssammenheng, vil normalt være betingelseslæren, jf. Rt. 1992 s. 64 P-pilledom II, der det blant annet sies følgende. Les mer...

Hovedårsakslæren

Ofte forekommer at en skade har flere årsaker, men hvor ingen av dem isolert sett har tilstrekkelig årsaksevne til å forårsake skaden alene. Skaden er med andre ord voldet gjennom flere årsaker i samvirke, hvor tilstrekkelig årsaksevne til å forårsake skaden kun oppnås i samvirke (i fellessskap). Et eksempel er skade i form av fiskedød etter forurenset drikkevann, hvor hver enkelt forurenser alene ikke har forurenset nok til å gi noen skade, men hvor forurenserne samlet sett har forurenset nok til at handlingene har skadeevne, jf. saksforholdet i Rt 1931.1096 Vestfos. Man sier da at handlingene isolert sett ikke har skadeevne hver for seg til å være en nødvendig betingelse til skaden alene. Les mer...

Årsakssammenheng ved personskade

Ved personskade vil det ofte være flere samvirkende årsaker og mekanismer fra skadelidtes helsetilstand før og etter skaden som har virket sammen til den samlede personskade (i praksis samlede medisinske og ervervsmessige uførhet) etter en skadevoldende handling. Les mer...

Flere skadevoldere

Dersom flere skadevoldere i samvirke har gjort skaden, det foreligger ansvarsgrunnlag for alle skadevolderne og alle har tilstrekkelig årsaksevne til skaden vil det kunne pålegges felles ansvar en for alle alle for en etter skadeserstatningsloven § 5-3, slik at alle skadevoldere hefter solidarisk for skaden. Les mer...

Adekvans og påregnelighet

Adekvanslæren innebærer både at upåregnelig skade (skade som skadevolder ikke kunne ha regnet med da han utførte handlinghen) faller utenfor ansvaret, og at fjerne og avledete skadefølger (som for så vidt er påregnelige), også faller utenfor. Begrepene og vurderingene går ofte over i hverandre, men det vil nok være mest presist å kalle den begrensning som ligger i at risikoen for skade må være synbar for skadevolder for påregnelighet, og den begrensning i at en skadefølge ikke kan være for fjern og avledet fra den skadevoldende handling som krav om adekvans. Les mer...

Lovfestede krav til årsakssammenheng

Kravet om årsakssammenheng er på enkelte områder lovfestet. I bilansvaret er det krav om årsakssammenheng mellom skaden og motorvognens egenskaper som motorkjøretøy, det såkalte ”motorvogn gjer”-kriteriet, som man finner igjen i bilansvarsloven §§ 1, 4 og 8. Ved sammenstøt er det videre et dobbelt krav til årsakssammenheng, ved at skaden både må skyldes bilens egenskaper som motorvogn (gjer-kriteriet), samtidig som skaden også må skyldes enten subjektiv skyld hos fører eller noen i motorvognen, objektivt brudd på trafikkreglene eller teknisk svikt. Se nærmere under bilansvaret. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)