Forsett (dolus) og grov uaktsomhet

Et grunnleggende og opplagt ansvarsgrunnlag er forsett (dolus). Forsett innebærer at man anser muligheten for skade som sikker, eller som overveiende sannsynlig, og likevel gjennomfører handlingen. Dersom man ødelegger noe med vilje, vil skaden åpenbart være gjort forsettlig. Man må da erstatte skaden. En som riper opp en bil med vilje, vil ha gjort skaden forsettlig og være automatisk erstatningspliktig. Imidlertid vil skadevolder også ha utvist forsett, dersom han anså det som overveiende sannsynlig at den handlingen han foretok ville føre til skaden, uten for så vidt å ønske skaden gjennom handlingen. En person som sager over bærebjelkene til et tak, vil normalt ha utvist forsett også i forhold til skaden om hele taket skulle rase ned, og ikke bare i forhold til skaden på bjelkene. Ved straffesaker vil påtalemyndigheten etter fornærmedes begjæring ofte ta med erstatningskrav for skade som er begått forsettlig f.eks. legemsfornærmelse, voldtekt. Ansvarsgrunnlaget forsett vil da være oppfylt, dersom retten kommer til at den straffbare handling er begått forsettlig. Les mer...

Uaktsomhet (culpa)

Det mest praktiske og vanligste ulovfestede ansvarsgrunnlaget er uaktsomhet eller culpa, som det heter fra latin, hvor regelen ble etablert allerede fra romerretten. Kort fortalt går culpa-regelen ut på at den som vært uaktsom i forbindelse med en skade, har et ansvar for skaden, dersom det foreligger årsakssammenheng og skaden er en påregnelig følge av uaktsomheten (dvs. at skadevolder hadde måttet regne med en slik skadefølge). Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)