Eierseksjonsloven bruker begrepet reseksjonering om de tilfellene hvor det foretas endringer til tross for at en seksjonering er endelig og irreversibel. Loven skiller mellom reseksjonering som går ut på deling eller sammenslåing av seksjoner (som i teorien gjerne omtales som intern reseksjonering), og andre reseksjoneringer (som gjerne kalles ekstern reseksjonering). Alle reseksjoneringer skjer imidlertid etter de samme reglene som ved seksjonering (se pkt. 4.2). Det må likevel oppstilles et spørsmål om alle endringer må gjennomføres ved reseksjonering. Svaret er at de fleste endringer krever reseksjonering og at virkningene av å ikke reseksjonere kan ha stor betydning for både sameiet og den enkelte seksjonseier. Ubetydelige endringer, små endringer i byggeplanen og mindre reguleringer av bruksenhetens grenser må nok falle utenfor, jf. Ot.prp nr. 33 (1995-1996) s. 33.

Intern reseksjonering krever samtykke fra den eller de som er eiere av seksjonene som berøres av oppdelingen eller sammenslåingen, jf. eierseksjonsloven § 12 første ledd. Samtykke fra sameiemøte eler styret er ikke nødvendig med mindre fellesarealer omfattes. Om fellesareal innlemmes i seksjoner er det ikke lenger snakk om intern reseksjonering og hvis det gjennom reseksjoneringen oppstår nytt fellesareal må styret eller sameiemøtet samtykke ettersom det oppstår mer ansvar for sameiet. Videre vil en intern reseksjonering bare berøre de involvertes sameiebrøker

Eierseksjonsloven § 13 regulerer alle reseksjoneringer som ikke er deling eller sammenslåing, for eksempel omgjøring av fellesareal til (del av) eierseksjon, eller ved endring av formålet til en seksjon, for eksempel hvis en næringsseksjon skal omgjøres til boligseksjon, eller hvis sameiebrøken skal endres. Også ved ekstern reseksjonering er det kun de berørte sameierne som må samtykke. I teorien har det blitt forstått dit hen at det kun er seksjoner som mister areal som er nødt til å samtykke. Det vil imidlertid være slik at vesentlige endringer av sameiets karakter krever samtykke fra samtlige sameiere, jf. eierseksjonsloven § 30 tredje ledd. Panthavere har derimot ikke samme vetorett i noe tilfelle.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)