Eierseksjonssameie er eiendomsdelingsform hvor hver eier har en sameieandel med tilknyttet enerett til en eller flere bruksenheter eller boliger mens resten er i sameie mellom eierne. Hver bruksenhet eller bolig kalles en eierseksjon, resten kalles fellesareal. Andre navn på eierseksjoner benyttes også, for eksempel selveierleiligheter og eiendomsleiligheter.

Eierseksjonsloven som regulerer forholdene i et eierseksjonssameie trådte i kraft i 1983. Loven bygger på det vi kaller sameiemodellen og boligformer som allerede var opprettet etter denne modellen, falt under reguleringene i loven. Vi kan godt si at det er snakk om sameie med en kontraktsfestet og varig bruksdeling. Videre er det også slik at det ikke kan opprettes nye boligformer som ikke faller under de lovreguleringene vi har i dag, slik at den boligformen som opprettes må reguleres til enten borettslag eller eierseksjonssameie.

For at et eierseksjonssameie skal oppstå, må det foretas en seksjonering som innebærer å tinglyse en seksjonsbegjæring. I eierseksjonslovens definisjon av en eierseksjon etter eierseksjonsloven § 1, er det ikke noe vilkår om tinglysing, heller ikke at sameieandelene har hvert sitt seksjonsnummer, men denne typen sameier omfattes likevel ikke av eierseksjonsloven, og må regnes som såkalt irregulære sameier. Denne typen sameier reguleres av sameieloven inntil det er foretatt en seksjonering.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)