Med midlertidig forføyning menes foreløpig sikring av et krav på annet enn penger, som reguleres av tvisteloven kap. 32 og 34. Om leietakers oppførsel medfører fare for utleier, naboer eller andre, eller medfører fare for store skader på husrommet kan utleier be namsmannen om en midlertidig forføyning. At sikringen er foreløpig innebærer at utleier er nødt til å få et tvangsgrunnlag for kravet på et senere tidspunkt slik at han kan kreve endelig oppfyllelse – at leietaker ikke lenger skal ha tilgang til boligen. Derfor er det et absolutt vilkår for å få midlertidig forføyning at det er mulig å få dom for kravet, og en midlertidig forføyning er heller ingen endelig fastsettelse av forholdet mellom utleier og leietaker.

Midlertidig forføyning innebærer at namsfogden tvangsfraviker leietakeren fra husrommet, ofte i samråd med politiet. Forskjellen på midlertidig forføyning og vanlig tvangsfravikelse er at en forføyning skal skje raskt for å hindre mer skade.

Begjæring om midlertidig forføyning må fremsettes for tingretten, deretter må gjennomføringen av begjæringen fremsettes for tingretten. Begjæringen kan fremsettes muntlig, og leietakeren vil også ha mulighet til å fremsette sitt synspunkt i saken.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)