Om leietaker nekter å flytte etter at han har mottatt hevingserklæring, oppsigelse uten å ha protestert på den, eller etter flytteoppfordring når avtaletiden er ute, kan utleier ta kontakt med namsfogden for å få hjelp til å tvangsfravike leietakeren. Utleier kan ikke selv tvinge leietakeren ute ved for eksempel å bryte seg inn i leiligheten og hive ham ut, slå av strømmen eller skifte låser mens leietaker er ute. Det er selvtekt, som er ulovlig og straffbart, jf. straffeloven § 395.

For å få hjelp fra namsfogden til tvangsfravikelsen, kreves det at man har alminnelig eller særskilt tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2. Alminnelig tvangsgrunnlag får man ved å gå til søksmål, altså klage leietaker inn for forliksrådet eller Husleietvistutvalget og der få enten rettskraftig forlik eller avgjørelse. Særskilt tvangsgrunnlag er tvangsgrunnlag som enten følger av lov, eller er avtalt før eller i forbindelse med avtaleinngåelsen, typisk i leieavtalen. Særskilt tvangsgrunnlag gir adgang til å gå direkte til namsfogden uten å gå til søksmål først. Både ved heving, oppsigelse som ikke blir overholdt og etter flyttevarsel ved slutten av leieperioden vil det etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 være særskilt tvangsgrunnlag om leietaker ikke flytter. Et eksempel på særskilt tvangsgrunnlag som kan avtales, er betalingsmislighold som opphørsgrunn. En slik klausul er tatt med i de fleste standardkontrakter og medfører at utleier har særskilt tvangsgrunnlag allerede ved betalingsmislighold på kr. 1,-.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)