Indeksregulering

Konsumprisindeksen er ingen lovbestemt størrelse slik som grunnbeløpet (G) i folketrygden eller rettsgebyret (R), men brukes som navn på den prisindeks Statistisk Sentralbyrå (SSB) lager månedlig og som baseres på prisutviklingen på et utvalg forbruksvarer og -tjenester. Konsumprisindeksen finnes på SSBs hjemmeside, www.ssb.no. Indeksregulering kan foretas når en av partene krever det, tidligst ett år etter siste leiefastsetting og med én måneds skriftlig varsel.

Regulering etter gjengs leie

Denne reguleringen kan foretas tre år etter forrige leiefastsettelse (med unntak av økning etter konsumprisindeksen) og krevet et halvt års varsel. Begrepet gjengs leie må holdes atskilt fra markedsleien selv om det i begge tilfeller er tale om å finne frem til hva som betales i markedet. Mens markedsleien reflekterer hva som kan oppnå ved ny utleie i dag, er gjengs leie et gjennomsnitt av leien i alle løpende leieforhold av lignende husrom på lignende vilkår. I teorien er denne størrelsen uproblematisk; i praksis vil det nok lett oppstå tvister om hva som konkret er gjengs leie i et leieforhold der tilpasning skal skje.

Annen regulering av leien

Husleieloven § 4-1 inneholder et alminnelig leieprisvern. ”Det kan ikke avtales en leie som er urimelig i forhold til det som vanligvis oppnår på avtaletidspunktet ved ny utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår.”

Som i alle andre avtaleforhold står partene fritt til å inngå nye avtaler. Ved inngåelse av ny avtale kan leien økes eller nedsettes, men ettersom det er et strengt leietakervern i husleieloven, vil avtaler som er mer ugunstige for leietaker enn eksisterende avtale kunne tilsidesettes.

For husleieregulerte boliger finnes det et eget regelsett for oppregulering av husleien. Har du spørsmål i forbindelse med et slikt leieforhold bør du ta kontakt med en advokat.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)