Generelt om advokater

Advokater driver rettshjelpsvirksomhet (juridisk rådgivning mot betaling eller stadig rådgivning) og opptrer på vegne av parter for domstolene, i klagesaker, forhandlinger og i andre tvisteforhold.

For å kunne drive som og kalle seg advokat, må man ha advokatbevilling. Etter domstolloven § 218 er det et vilkår at ”den som vil utøve rettshjelpvirksomhet, må ha bevilling som advokat etter § 220. Med rettshjelpvirksomhet menes ervervsmessig eller stadig yting av rettshjelp”.

Man kan også drive rettshjelpsvirksomhet som rettshjelper, og man må da ha bevilling til å drive rettshjelpervirksomhet, jf. domstolloven § 218 annet ledd nr. 1. For begge type bevillinger kreves juridisk embetseksamen (cand. jur). Forskjellen på advokater og rettshjelpere, er at advokaten kan opptre for domstolene. Det er kun advokater som har en slik direkte rett til å opptre som prosessfullmektig for domstolene, og man sier gjerne at advokater har et monopol på denne retten. Rettshjelpere og andre som ønsker å opptre som prosessfullmektig må få rettens samtykke fra sak til sak, for å kunne representere en part under en rettssak, jf. domstolloven § 218 fjerde ledd.

Rettshjelp kan også ytes av andre etter domstolloven § 218 femte ledd, men da som ledd i annen virksomhet (eks. revisor, eiendomsmegling osv.) I visse tilfeller kan utenlandske advokater gis tillatelse til å utøve rettshjelpsvirksomhet i Norge. Advokatbevilling i ett EØS-land innebærer rett til å kunne praktisere som advokat i hele EØS-området.

Den norske advokatforening er en medlemsforening som trekker opp retningslinjer for hvordan yrket skal utøves, og har også et eget sanksjons- og avgjørelsessystem for sine medlemmer.

Advokater er spesielt avhengig av klientens tillit, og også generell tillit ellers i samfunnet. Bransjen har derfor strenge etiske regler. Det er blant annet en egen bransjestandard som kalles ”god advokatskikk” som skal følges, som er nærmere regulert i advokatforskriften kap. 12 (Regler for god advokatskikk – RGA). Disse advokatetiske reglene var tidligere bare fastsatt for Advokatforeningens medlemmer internt, men er nå gjeldende rett for alle advokater og advokatforetak.

Det er også strenge regler for behandling av klientmidler, regnskapsføring, bokføring mv.

Dersom en klient føler at advokaten har brutt reglene for god advokatskikk i beregningen av salær, håndtering av oppdrag mv., så kan dette påklages inn til Disiplinænemnda. Disiplinærnemnden behandler klager over at advokater har opptrådt i strid med god advokatskikk, domstolloven eller annen lov, herunder om en advokat har krevd for høyt salær, jf. domstolloven § 227 tredje ledd. Disiplinærnemnden behandler også klager fra klienter som ikke får tilbakebetalt for meget betalt salær på grunnlag av avgjørelser truffet av Advokatforeningens regionale disiplinærutvalg.

Advokater som er medlemmer av Advokatforeningen kan også klages inn for Advokatforeningens regionale disiplinærutvalg.

Advokaten må være gitt et advokatoppdrag for å kunne representere klienten. I dag krever Advokatforeningen oppdragsbekreftelse for at klienten skal sikres klarhet og forutberegnelighet i forhold til hvilket oppdrag som skal utføres og timepris/salærberegning.

Uten skriftlig dokumentasjon meddelt klienten, er advokaten som den profesjonelle part nærmest til å bære risikoen for at oppdraget er oppfattet ulikt av advokat og klient. Motsatt legges normalt til grunn at advokaten ved tilsendt oppdragsbekreftelse er i god tro vedrørende oppdraget, dersom klienten ikke gjør innsigelser, jf. ADA-2006-D116. En oppdragsbekreftelse skal klargjøre oppdragets omfang, varighet og formål, og beregning av salær.

Andre sider ved advokatoppdraget

En advokat er underlagt Regler for god advokatskikk (RGA), som er nedfelt i advokatforskriften kap. 12. Her skal nevnes enkelte av advokaters plikter i håndtering av et advokatoppdrag.

Etter RGA punkt 1.2 fjerde ledd plikter advokaten å være rådgiver for sin klient, og etter punkt 3.1.2. skal en advokat ivareta klientens interesser påpasselig, raskt og samvittighetsfullt. I følge RGA punkt 3.1.2 siste setning skal advokaten holde klienten underrettet om sakens gang. I henhold til RGA punkt 3.1.4 annet ledd skal ikke en advokat påta seg nye saker dersom hans øvrige arbeidspress gjør at sakene ikke kan bli behandlet med rimelig hurtighet.

Etter RGA punkt 3.3.1 har klienten krav på å få opplyst hvordan salæret er beregnet, hvilket innebærer krav om spesifiserte fakturaer og timelister. Salæret skal videre stå i rimelig forhold til oppdraget og arbeidet som er utført av advokaten. En advokat plikter etter RGA punkt 3.4, å opplyse sin klient om eksisterende muligheter for offentlig rettshjelp og rettshjelpforsikring.

Etter RGA punkt 3.1.5 skal advokaten i tide gjøre klienten oppmerksom dersom omkostningene i forbindelse med et oppdrag må antas å bli uforholdsmessig høye i forhold til klientens økonomiske stilling eller de interesser saksforholdet gjelder.

En advokat plikter normalt å fullføre et påtatt advokatoppdrag, når klienten ønsker dette, jf. RGA 3.1.6. Likevel er det etter 3.1.6 enkelte unntak fra plikten til å representere klienten, blant annet ”når klienten ikke på anmodning betaler á konto regning for utført arbeid, ” jf. ADA-2004-82. Tilbaketreden fra et oppdrag som følge av betalingsmislighold er imidlertid klart betinget av at advokaten har utført ”det som ikke kan utstå uten at klienten utsettes for rettstap,” jf. RGA 3.1.6 i.f.

Advokater har begrensninger i å beregne salær basert på sakens utfall, som er regulert i RGA 3.3.2. Bestemmelsen angir et forbud mot å inngå avtale om salær på prosent- eller andelsbasis i forhold til sakens resultat eller gjenstand. Advokaten skal dermed aldri ha sitt salær som andel av det advokaten har oppnådd eller kan oppnå for sin klient. Å ikke ta betalt eller ta mindre betalt utfra sakens utfall etter vanlig timepris er tillatt (no cure no pay), ettersom salæret da ikke angis på prosent- eller andelsbasis.

Hovedhensynet mot at advokater ikke kan ta prosenter eller andeler av klientens krav er nødvendigheten av advokaters uavhengighet til klienten, og uavhengighet til sakens utfall, jf. RGA 2.1.1-2.1.3. Spesifikt må en advokat etter RGA 2.1.1-2.1.3 ikke la seg påvirke av egne personlige interesser eller gjøre seg økonomisk interessert i utfallet av et oppdrag. Det følger også av punkt 1.2 tredje ledd at advokaten ikke skal identifiseres med verken klienten eller de interesser klienten har. Uavhengighet er således sentralt for advokatenes funksjon, som bygger på tillit utad, og tillit mellom advokat og klient. Tilsvarende hensyn til advokaters uavhengighet er lagt til grunn i RGA 3.3.3 om å ta betalt i aksjer, når aksjeverdien vil bli påvirket av resultatet i saken.

Advokater er i sitt advokatoppdrag underlagt taushetsplikt overfor klienten, hvilket følger av domstolloven § 218 tredje ledd:

"Den som yter rettshjelp etter annet ledd, dennes ansatte og andre hjelpere har plikt til å bevare taushet overfor uvedkommende om det de i forbindelse med rettshjelpvirksomheten får vite om noens personlige forhold eller drifts- og forretningsforhold. Dette gjelder ikke dersom ingen berettiget interesse tilsier taushet".

Vilkår for å bli advokat/advokatfullmektig

Reglene for å bli advokat er nedfelt i domstolloven § 220, og lyder slik

”220. Bevilling til å drive advokatvirksomhet gis av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. For å få tillatelse til å være advokat ved andre retter enn Høyesterett må søkeren godtgjøre: 1. at vedkommende har bestått juridisk embetseksamen, og 2. at vedkommende i til sammen minst to år etter embetseksamen har vært i virksomhet a. som autorisert fullmektig hos en advokat som selv utøver advokatvirksomhet, b. som dommer eller dommerfullmektig, c. i en stilling ved påtalemyndigheten der behandling av rettssaker inngår som en vesentlig del, eller d. som universitetslærer i rettsvitenskap. Som oppfyllelse av praksiskravet i nr 2 kan departementet ved forskrift eller Tilsynsrådet i enkelttilfeller fullt ut eller for en del godkjenne annen juridisk virksomhet. Kongen kan ved forskrift gi regler om prosedyreerfaring som vilkår for at praksis som nevnt i nr 2 bokstav a skal medregnes. Kongen kan ved forskrift fastsette at gjennomføring av et kurs i emner av særlig betydning for advokatvirksomhet skal være et vilkår for advokatbevilling. Kongen gir nærmere regler om kursets innhold og gjennomføring. Advokatbevilling kan bare gis til personer som har fylt 20 år og som godtgjør ved politiattest at de har ført en hederlig vandel. Videre må det ikke foreligge noe forhold som etter § 230 ville ført til at advokatbevillingen ville blitt satt ut av kraft eller kalt tilbake. Er en tidligere advokatbevilling kalt tilbake av grunner som nevnt i § 230 første ledd nr 2 til 4, må ny bevilling ikke gis før det forhold som førte til tilbakekallingen er brakt i orden. Kongen kan ved forskrift gi regler om utstedelse av advokatbevilling på grunnlag av en tilsvarende rett i utlandet”.

I Norge er det domstolloven av 13.08.1915 nr. 5, kapittel 11, og advokatforskriften av 20.12.1996 nr. 1161 som angir de sentrale bestemmelser om advokaters virksomhet. Det gjelder blant annet spørsmålet om når det er nødvendig med advokatbevilling, hvem som kan få advokatbevilling, samt de mest sentrale plikter som følger av det å utøve advokatvirksomhet.

Det er Tilsynsrådet for advokatvirksomhet som gir tillatelse til å bli advokat, og som også fører tilsyn med de enkelte advokater og bransjen generelt, jf. domstolloven § 225. Dersom noen som Tilsynsrådet fører tilsyn med, har opptrådt i strid med regler, kan Tilsynsrådet meddele vedkommende en irettesettelse. I alvorlige tilfeller kan Tilsynsrådet meddele vedkommende en advarsel. Finner Tilsynsrådet at det bør treffes vedtak etter § 219 tredje ledd eller § 230, fremmer det forslag om det overfor Advokatbevillingsnemnden, jf. domstolloven § 225 tredje ledd. Advokatbevillingsnemnden avgjør om en advokat skal beholde advokatbevillingen ved overtredelse av regler

Rettshjelpsvirksomhet definerer loven som ervervsmessig eller stadig yting av rettshjelp, jf. domstolsloven § 218. Det gjelder imidlertid på visse vilkår enkelte unntak fra kravet om advokatbevilling, jf. § 218 annet ledd.

Advokatbevilling gis i form av et skriftlig bevillingsvedtak, jf § 220. For å kunne motta slik advokatbevilling må følgende vilkår være oppfylt:

Vedkommende må ha juridisk embedseksamen, være minst 20 år gammel, ha minst to års godkjent praksis som advokatfullmektig, dommerfullmektig, politifullmektig eller universitetslærer i rettsvitenskap, ved bevilling på grunnlag av praksis som advokatfullmektig kreves i tillegg prosedyreerfaring fra rettssalen, normalt ved å ha ført (prosedert) minst tre rettssaker av et visst omfang, ha gjennomført Advokatkurset ved Juristenes Utdanningssenter, som går over 46 undervisningstimer samt tilhørende oppgavebesvarelser, ha hederlig vandel dokumentert ved politiattest.

Juridisk embedseksamen kan tas ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, og Universitetet i Tromsø. Studiet tar normalt fem år.

En advokat som vil utøve advokatvirksomhet i eget navn, plikter før virksomheten settes i gang og så lenge denne pågår, å stille sikkerhet som dekker eventuelt erstatningsansvar advokaten måtte pådra seg ved utøvelsen av sin advokatvirksomhet.

Et avgjørende hensyn for den begrensede retten til å drive rettshjelpsvirksomhet, er at det skal stilles sikkerhet for virksomheten. Både advokater og rettshjelpere skal stille sikkerhet for sin virksomhet (i praksis innebærer dette å ha forsikringen i orden for et evt. advokatansvar) etter domsstolloven § 219, jf. advokatforskriften § 2-1. Sikkerheten skal minimum være på kr. 5.000.000,- for hver advokat, og forhøyes med kr. 3.000.000,- for hver advokatfullmektig advokaten har under seg jf. advokatforskriften § 2-7. Sikkerheten skal hefte for ansvar pådratt under utøvelsen av advokatvirksomheten. Dette innebærer at bl.a. ansvar oppstått i forbindelse med annen virksomhet advokaten eventuelt driver og ansvar som generelt skriver seg fra det å drive næringsvirksomhet, eller i forbindelse med advokatens styreverv, ikke vil være omfattet. Sikkerheten dekker både ansvar i kontrakt og ansvar utenfor kontrakt. Den dekker både uaktsom og forsettlig skadeforvoldelse, og i prinsippet også objektivt ansvar. Sikkerheten stilles ved at det hos Tilsynsrådet for advokatvirksomhet deponeres en erklæring fra et norsk skadeforsikringsselskap eller tilsvarende godkjent foretak.

I tillegg plikter advokaten å betale et årlig bidrag til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Personer som innehar formell advokatbevilling plikter å melde fra til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet før man setter i gang med å utøve advokatvirksomhet (aktivisering av advokatbevillingen). Advokatforskriften stiller også særlige krav til advokaters regnskapsførsel og behandling av betrodde midler som tilhører klientene (klientmidler), og advokater har derfor revisorplikt og må ha ekstern regnskapføring.

Prosessfullmakten

I sivile rettsforhold kan advokaten representere sin klient, så lenge det foreligger en oppdragsfullmakt for advokatoppdraget. Ved saker for domstolene blir advokaten prosessfullmektig, og oppdragsfullmakten kalles da prosessfullmakt, hvilket gir adgang til å foreta prosesshandlinger på vegne av parten, som blir like bindende som om parten hadde gjort prosesshandlingene selv.

Prosessfullmakten er regulert i tvisteloven kap. 3.

"§ 3—1. Rett til å bruke prosessfullmektig

(1) En part kan la seg representere av en prosessfullmektig.

(2) En part kan bare ha én prosessfullmektig om gangen. Retten kan tillate at en part har mer enn én prosessfullmektig når det foreligger særlige grunner. Er det mer enn én prosessfullmektig til stede i rettsmøtet, skal det på forhånd gjøres klart for retten og motparten hvem som til enhver tid har rett til å utføre prosesshandlinger på vegne av parten.

(3) Hvor denne lov bruker uttrykket part, vil regelen gjelde tilsvarende for prosessfullmektigen når det ikke er særskilt bestemt eller følger av sammenhengen at den aktuelle prosessuelle rettigheten eller plikten påligger parten personlig".

Overfor forvaltningsorganer har normalt også advokaten fullmakt til å representere klienten som part i en forvaltningssak, jf. forvaltningsloven § 12:

"§ 12. (advokat eller annen fullmektig).

En part har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen.

Som fullmektig kan brukes enhver myndig person eller en organisasjon som vedkommende er medlem av. Forvaltningsorganet kan likevel tilbakevise den som uten å være advokat, søker erverv ved å opptre for andre i forvaltningssaker, men ikke i saker der vedkommende har rett til å yte rettshjelp etter domstolloven § 218. Tjenestemann tilsatt ved forvaltningsorgan innenfor det forvaltningsområde som saken hører under, kan ikke opptre som fullmektig.

Alle henvendelser i en sak kan gjøres ved fullmektig, og parten har rett til å ha med seg fullmektig når han møter personlig for forvaltningsorganet. Alle meddelelser og henvendelser fra forvaltningsorganet skal skje til partens fullmektig forsåvidt forholdet dekkes av fullmakten. Når det finnes hensiktsmessig, kan parten også underrettes direkte. Parten kan kreve å bli underrettet ved siden av eller i stedet for fullmektigen.

Fullmektig som ikke er advokat, skal legge frem skriftlig fullmakt. Advokat behøver ikke å legge frem skriftlig fullmakt, med mindre forvaltningsorganet finner grunn til å kreve det".

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)